Klimaendringene påvirker været vårt. Vintrene blir kortere og kortere. Snøproduksjon er det som kan redde mange skiløyper i framtida.

Torstein Bøe / NTB scanpix

Klimaendringene påvirker været vårt

MiljøVarmerekorder og styrtregn viser at klimaendringene påvirker været. Vintrene blir kortere og kortere.

  • © NTB
  • Published:

Det ble et  vått og variert vær i 2019.  Meteorologisk institutt kan fastslå at klimaendringene påvirker været vårt.

Det gjør også forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBO). De konkluderer med at verden ikke har sett normalt vær siden 2012.

Fakta om globale klimaendringer

  • Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå omtrent 1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Noen deler av verden opplever raskere temperaturøkning enn andre.
  • Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).
  • Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser.
  • Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.
  • Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye mønstre med nedbør, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømt, og verdens matproduksjon kan bli truet.
  • Klimaendringene ventes å bli mer omfattende i takt med utslippene av klimagasser. Til tross for mangeårige politiske diskusjoner og satsing på fornybar energi har de globale utslippene så langt fortsatt å øke.

Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB

Klimaendringer skjer nå

Siebastian Sippel er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han sier at mange tenker på klimaendringer som noe som skjer om 50 eller 100 år.

– De fleste tenker det tar svært lang tid. Lokalt stemmer det fortsatt, men ikke globalt. Hver eneste dag er det et eller flere steder vær med et tydelig avtrykk av klimaendringer, sier Sippel.

Unormalt vær er blitt normalt

Kloden har hatt unormalt vær i 3.000 dager på rad. Det kommer fram i en fersk artikkel som blant andre NIBIO står bak.

Artikkelen er publisert i vitenskapstidsskriftet Nature Climate Change.

Det 20. varmeste året

I Norge ble fjoråret det 20. varmeste året siden 1900. Gjennomsnittstemperatur var 1,2 grader over normalen.

Bente Wahl er statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt. Hun ga denne uka en presentasjon av det norske væreåret 2019.

Veldig varmt og veldig kaldt

– Det var veldig mye opp og ned. Det var noen veldig varme måneder og noen veldig kalde måneder, oppsummerer Wahl.

Etter en vindfull start på året kom februar med en snittemperatur 3,5 grader over normalen. Det førte til fem fylkesrekorder.

Det ble en uvanlig mai

April ble den nest tørreste og nest varmeste aprilmåneden som noen gang er registrert i Norge.

– Men mai ble kaldere enn april mange steder. Det er ganske uvanlig, sier Wahl.

Fruktbøndene slet

Kuldeperioden rammet midt i epleblomstringen flere steder. Det skapte problemer for fruktbøndene.

Hetebølge, styrtregn og ras

Mens 2018 kanskje huskes best for langvarig hetebølge og tørke, ble sommeren i fjor langt mer variert.

Men på slutten av juli kom en hetebølge. Den var så varm at den satte  fire fylkesrekorder.

Mange koste seg i hetebølgen i Kragerø i fjor sommer. Foto: scanpix

Store nedbørsmengder

Men sommeren brakte også med seg voldsomme nedbørsmengder. I slutten av juli førte det til flere ras i Jølster.

Oslo opplevde styrtregn. Uværet førte til vannskader for millioner av kroner.

– I Oslo var dette det fjerde våteste året som er målt. Oslo var våtere enn Bergen, påpeker Wahl.

Regnet øste ned og gatene ble flommet over i Oslo i sommer. Foto: NTB scanpix

Klimaet endrer været

Hun konstaterer at 2019 har gitt oss mange eksempler på hvordan klimaet endrer været.

– Vi finner eksempler nesten hver eneste måned. Vi ser at vintermånedene blir varmere, sier meteorologen.

Det blir større variasjoner

Wahl sier at det ikke er sånn at det aldri blir en kald vinter, eller en varm sommer. Klimaendringene fører til store variasjoner.

Hetebølgene blir flere, og toppene blir høyere.

Vinteren krymper

Vintervær og skiføre er et kapittel for seg.

Reidun Gangstø Skaland er klimaforsker. Hun sier at de som elsker norsk vinter må forberede seg på nye tider.

30 dager kortere

– De siste 30 årene har vinteren blitt mer enn 30 dager kortere flere steder i landet, opplyser hun.

En vinterdag regnes som en dag der middeltemperaturen er under 0 grader.

Mindre én vintermåned

– I 2050 vil mer enn én million nordmenn bo i områder med mindre enn én vintermåned, forteller hun.

Oslo har fått 21 færre vinterdager. Skalands framskriving viser at Oslo bare vil ha rundt 50 vinterdager i året, mot 76 i dag.

Bergen vil ha få vinterdager

Tromsø har mistet 17 vinterdager, Trondheim 17 og Bergen 7.  Bergen vil bare ha 10–15 vinterdager i 2050, forteller Skaland.

Dette er dersom klimautslippene fortsetter som i dag.

Det kan også bli store snømengder

Skaland understreket  at selv om vinteren blir kortere, kan vi også i framtiden oppleve enorme snømengder.

– Maksimum snømengde er ventet å øke. I høyden kan en få mer snø enn før og mye på en gang, sier hun.