Dette bildet er fra internatskolen for flyttsamebarn i Karasjok i 1950. Undervisningen foregikk på norsk, som var et fremmedspråk for de samiske barna.

Sv. A. Børretzen /NTB scanpix

Samer, kvener og norskfinner forteller om overgrep begått av staten

PolitikkStortinget har opprettet en kommisjon som skal granske den uretten som ble begått mot samer, kvener og norskfinner gjennom fornorskningspolitikken. Den statlige diskrimineringen startet allerede på 1850-tallet.

  • © NTB
  • Publisert:

Norske myndigheter diskriminerte samene, kvenene og norskfinnene frem til slutten av 1900-tallet.  Politikken fikk alvorlige negative konsekvenser for deres kultur, språk, identitet og levekår.

Denne politikken betegnes ofte som fornorskingspolitikken. Uretten startet allerede på 1850-tallet.

Fakta om fornorskningen av samer, kvener og norskfinner

  • Fornorskning er betegnelsen på den politikken som norske myndigheter drev overfor samene og senere også kvenene og norskfinnene. Fornorskningen startet allerede på 1700-tallet og ble en uttalt politikk fra 1851.
  • Diskrimineringen foregikk på mange vis. Norske myndigheter forsøkte å tvinge samene, kvenene og norskfinnene til å oppgi sine språk.
  • Fra 1880 var det ikke lenger lov å bruke samisk eller finsk språk i Nordland, Troms og langs kysten av Vest-Finnmark. Det var forbudt å snakke samisk i friminuttene. Dette ble ikke opphevet før i 1959.
  • Mulighetene for arbeid og inntekt ble redusert gjennom sterke begrensninger på reindrift og eierskap av jord.
  • I 1902 ble det lagt fram en ny jordsalgslov for Finnmark, hvor bare norske kunne kjøpe jord. Loven gjaldt fram til 1965 og medførte blant annet at mange familier endret navn. Dermed forsvant mange samiske slektsnavn.
  • Både kong Olav, kong Harald og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) har bedt om unnskyldning for overgrepene i fornorskningsperioden.
  • I 1989 ble Sametinget opprettet.
  • I juni 2017 vedtok Stortinget å opprette en sannhetskommisjon for å granske konsekvensene av fornorskningspolitikken. Kommisjonen ledes av Dagfinn Høybråten og startet sitt arbeid i fjor. Deres rapport skal legges fram høsten 2022.

(Kilder: NTB, Store Norske Leksikon, Wikipedia)

Nå skal uretten opp i lyset

Sannhets- og forsoningskommisjonen er satt sammen av Stortinget. Kommisjonen skal granske uretten som er begått.

Kommisjonens leder er Dagfinn Høybråten. Han forteller at historiene om urett har strømmet inn.

Vi har allerde fått 60 historier

– Vi har allerede fått inn rundt 60 sånne historier. Folk er invitert inn på alle plattformer, sier Høybråten til NTB.

De kan skrive, de kan sende lydopptak og de kan be om å bli intervjuet.

Måtte gi slipp på slektsnavnet

Ruth Bech forteller at hennes  oldeforeldre på farssiden måtte gi slipp på slektsnavnet da de ville kjøpe seg et stykke jord.

–  I gamle dager var slektsnavnet vårt et vakkert samisk etternavn. I dag har vi et annet navn, et norsk ett. Du kan si at staten ikke bare tok språket vårt og mye av identiteten som er knyttet til den. De tok navnet vårt også», skriver Bech.

Etnisk bakgrunn er forbundet med skam

Sammen med elleve andre medlemmer har Høybråten jobbet i ett år med å kartlegge politikken med fornorskningen –  og konsekvensene av den.

Han sier at et fellestrekk  er at etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn og språk ofte er blitt forbundet med skam.

De låser opp lukkede rom

– Det gjør at identiteten ofte er blitt holdt skjult eller blitt fortiet. Når vi nå inviterer folk til å fortelle sine historier, blir de på mange måter å be dem om å låse opp lukkede rom, sier Høybråten.

Fredag denne uken holder kommisjonen åpent folkemøte i Oslo for å fortelle om hvordan de jobber. De vil også invitere folk til å dele sine historier.

Barn er de mest sårbare

Høybråten synes det gjør spesielt inntrykk å høre minnene folk har fra barndommen.

– Barna kom inn i et skolesystem der de fikk beskjed om å legge bak seg alt de hadde lært hjemme av språk og kultur. De skulle bli norske, forteller Høybråten.

Han sier at kommisjonen har fått mange sterke historier om oppveksten fra disse barna.

De samiske barna på internatskole fikk heller ikke den samiske maten de var vant til. De fikk noe kokt reinkjøtt, men ellers var det norsk mat som ble servert. Arkivfoto: Sverre A. Børretzen.

Voksne led også

Men også voksne fikk kjenne konsekvensene av politikken.

Ruth Bech forteller i sitt brev til kommisjonen hvordan besteforeldrene flyttet til en samisk bygd, men at mye endret seg da det kom en ny vei dit på 1930-tallet.

Lei av å bli sett ned på

«Med den veien nådde fornorskningen dem igjen på nytt. Min bestemor og søsknene hennes var stolte mennesker. De blei lei av å bli sett ned på. De la om språket, de la om klesdrakten og etter ei stund gikk de for å være norske», skriver Bech.

Hun forteller at politikken med fornorskningen har satt dype spor. Hun merker det selv på kroppen den dag i dag – blant annet  gjennom splittelse innad i den samiske befolkningen.

Det er blitt et skille mellom samer

– Det gjør uendelig vondt mye av det som skjer nå blant samer: man kalles plastikksame, liksomsame og mobbes med jevne mellomrom. Ikke av nordmenn nå, men av samer som mener de er de ekte samene, fordi de slapp unna fornorskningen, forteller hun.

Vi som er samiske av slekt og blod – men som ikke kan språket, vi regnes ikke som ekte, skriver hun.

Arbeidet blir ikke uten konflikter

Høybråten sier at arbeidet med å få fram historiene ikke kommer til å være uten konflikter.

– Det er så sterke ting. Det rører så dypt, og da blir det også sterke meninger. Det er helt naturlig. Det merker vi også i kommisjonen. Det er på mange måter et minefelt vi beveger oss inn i, sier han.

Vi skal rydde opp

– Men Stortinget har bestemt seg for at vi skal rydde i dette minefeltet. Vi skal få et samlet bilde av hva som skjedde og konsekvensene, understreker han.

Ved siden av direkte informasjon fra berørte, skal kommisjonen benytte seg av skriftlige kilder og annen dokumentasjon.

Rapporten kommer i 2022

Høsten 2022 skal de legge fram en rapport om virkningene av politikken med fornorskning.

Kommisjonen skal også foreslå tiltak for videre forsoning.