Hundrevis av mennesker feirer på toppen av Berlinmuren foran Brandenburger Tor 10. november 1989. Det var dagen etter at de første grenseovergangene i byen ble åpnet. Sovjetunionen lot være å gripe inn selv om kommunistene både i Øst-Tyskland og andre østeuropeiske land raskt mistet grepet om makten.

AP / NTB scanpix

Nye murer reises 30 år etter Berlinmurens fall

PolitikkGrenser hardner til, og nye murer bygges 30 år etter at kommunist-regimene kollapset i Øst-Europa.

  • © NTB
  • Publisert:

Åpningen av grenseovergangene i Berlin 9. november 1989 er blitt stående som selve symbolet på kommunismens fall i Europa.

Fakta om Berlinmuren

  • Berlinmuren var mur som myndighetene i Øst-Tyskland (DDR)  reiste fra 13. august 1961 tvers gjennom Berlin mellom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin.
  • Muren var 45,1 kilometer lang.
  • Hovedhensikten med å bygge muren var å hindre et stadig stigende antall flyktninger fra DDR i å krysse grensen.
  • Muren ble voktet av soldater fra DDRs hær.
  • Soldatene hadde ordre om å skyte mot personer som forsøkte å komme seg ulovlig inn i Vest-Berlin.
  • Muren ble et symbol på den kalde krigens deling av Europa.
  • Den kalde krigen var betegnelsen på den spente tilstanden mellom USA og Sovjetunionen og deres respektive allierte etter andre verdenskrig.

Kilde: snl.no

Store menneskemengder strømmet inn i Vest-Berlin den dagen.

Gikk løs på muren med slegge

Unge tyskere gikk løs på Berlinmuren med slegger.

Murens fall ble begynnelsen på et nytt kapittel i europeisk historie. Hovedtemaet var frihet.

Nye murer bygges

30 år senere er det en helt annen utvikling som preger Europa og mange andre deler av verden.

Nye murer bygges, grenser hardner til. Nasjonalismen er igjen blitt en politisk kraft. Politiske ledere i land som Ungarn og Polen beskyldes for å undergrave demokratiet.

Murer skaper splittelse

Nick Buxton jobber i tankesmia Transnational Institute. Han sier nye murer skaper splittelse.

– Vi har reist tilbake til en tid der politikere bygger murer for å skape frykt og splittelse, sier han .

Trumps grensemur

USAs president Donald Trump er blitt grensemurenes fremste forkjemper de siste årene.

Han ønsker seg en kraftig utvidelse av murene og barrierene langs USAs grense mot Mexico. Han vil  hindre smugling og ulovlig innvandring.

Migranter går langs en av murene som allerede er bygget langs grensa mellom USA og Mexico.

Gjerder av piggtråd i Øst-Europa.

Også i Øst-Europa har myndighetene bygget gjerder av piggtråd og murer for å stanse migranter.

Italias tidligere innenriksminister Matteo Salvini har nektet redningsfartøyer å gå i land – for å hindre migranter og flyktninger i å komme til Italia etter å ha krysset Middelhavet.

Israelsk mur mot palestinerne

På den okkuperte palestinske Vestbredden har Israel bygget en mur som skal hindre væpnede palestinere i å ta seg inn i Israel.

Elisabeth Vallet jobber ved Universitetet i Quebec i Canada.

40.000 kilometer med murer

Hun forteller at det til sammen i verden finnes rundt 40.000 kilometer med murer som skal hindre mennesker å passere.

Dette tilsvarer hele jordas omkrets. Den samlede lengden har økt kraftig de siste 20 årene.

Migranter og flyktninger

I tillegg til murene i vestlige land, Øst-Europa og Midtøsten, har Kina bygget nye barrierene langs sine grenser. Blant annet mot Nord-Korea.

India har satt opp nye piggtrådgjerder langs grensa mot Bangladesh. I tillegg til den militariserte delelinjen mot den pakistanske delen av Kashmir.

Motstand mot innvandring skaper nye murer

I Vesten er motstand mot innvandring en viktig grunn til at nye murer bygges.

Nye hindringer ble opprettet etter at rundt én million migranter og flyktninger kom til Europa i 2015.

– Globaliseringen skapte to bevegelser: Én i retning åpenhet, og én bevegelse mot lukkethet, sier Elisabeth Vallet.

Grenseløs visjon

I 1989 var Berlinmurens fall et dramatisk høydepunkt i en rekke av revolusjoner og omveltninger i Øst-Europa.

I de aller fleste tilfellene gikk revolusjonene fredelig for seg. De førte både til kommunismens fall og spredning av demokrati og kapitalisme.

 

Den kalde krigen var over

To år senere var Sovjetunionen oppløst, og den kalde krigen var over.

Det oppsto forestillinger om en fullstendig grenseløs verden hvor stater og nasjoner ville få stadig mindre betydning.

Kritiserer den grenseløse verden

Flere er kritiske til den visjonen. De kaller den grenseløseverden en virkelighetsfjern visjon.

Michel Foucher er en fransk professor og tidligere ambassadør. Han mener at en verden uten grenser ikke er en god løsning.

– Å oppheve grenser betyr å få stater til å forsvinne, sier han.

Må gi borgerne trygghet

Joachim Gauck deltok under omveltningene i 1989. Han ble senere Tysklands president.

Han mener at  myndighetene må sørge for begrensninger som gir borgerne en følelse av trygghet.

Trist at folk vil ha stengte grenser

Karsten Brensing klarte å flykte det lukkede Øst-Tyskland da han var 21 år. Han er svært uroet av utviklingen han ser i dag.

– Det føles forferdelig å se at folk igjen ber om stengte grenser, sier han.