Det har vært mange streiker for klima det siste året. Det kan ha påvirket mange nordmenn til nå å rangere klima som den viktigste politiske saken.

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Norske velgere har talt: Klima er viktigst!

PolitikkKlimaendringene troner for første gang helt øverst på listen over de viktigste politiske sakene i Norge. Natur og Ungdom mener ungdommenes skolestreiker har ført til at klima nå ligger på topp.

  • © NTB
  • Publisert:

Klima går helt til topps på listen over de 14 viktigste politiske sakene i Norge.

Fakta om klimaendringene

  • Rapporten fra FNs klimapanel fastslår at:
  • Havnivået stiger 3,66 millimeter per år. Det er 2,5 ganger raskere enn i perioden 1900 til 1990.
  • Verdens hav har allerede tapt 1–3 prosent av oksygenet i de øvre nivåene siden 1970. Havene vil miste mer ettersom oppvarmingen fortsetter.
  • Fra 2006 til 2015 har issmelting fra Grønland, Antarktis og verdens isbreer akselerert. Nå smelter 650 milliarder tonn is per år.
  • I de arktiske områdene er snødekket i juni måned mer enn halvert siden 1967, en nedgang på nesten 2,5 millioner kvadratkilometer.
  • I Arktis har havisen i september hatt en nedgang på nesten 13 prosent per tiår siden 1979.
  • Årets nivå er det nest laveste som noen gang er registrert. Hvis utslippene fortsetter som i dag, vil det ved slutten av århundret være 10–35 prosents risiko hvert år for at havisen vil være fullstendig borte i september.
  • Sjødyrbestanden vil trolig minke med 15 prosent, og fiske ventes å avta med 21–24 prosent i løpet av dette århundret på grunn av klimaendringer.
  • Det internasjonale klimapanelet mener nå at enkelte øystater sannsynligvis vil bli ubeboelige.

Kilde: AP/NTB

I alt 49 prosent av de spurte mener nå at klimaendringer er en av de tre største utfordringene Norge står overfor.

Det er første gang

Det viser Klimabarometeret 2019. Det er en stor spørreundersøkelse gjennomført av selskapet Kantar.

Det er første gang klima troner øverst i undersøkelsen. Det er tiende år på rad at undersøkelsen gjennomføres.

Demonstrasjoner har gjort inntrykk

Klimaløftet kommer etter et år preget av massive demonstrasjoner i en rekke europeiske land.

Det er svenske Greta Thunberg og hennes skolestreik for klimaet som har inspirert til demonstrasjonene.

Det er en klar økning

På bare seks måneder har andelen spurte som ser på klima som en av de viktigste sakene, økt med 11 prosentpoeng.

En tydelig beskjed til politikerne

Gaute Eiterjord er leder i Natur og Ungdom. Han mener tallene er et resultat av innsatsen til de klimastreikende ungdommene.

– Det er en  tydelig beskjed til alle partier: Skjerp klimapolitikken deres! Velgerne vil det skal skje mer. Dere har et tydelig mandat for tøffe tiltak, sier Eiterjord.

Helse ligger på andre plass

Nummer to på listen i undersøkelsen er helse og omsorg. 45 prosent av de spurte mener helse og omsorg er viktig.

Innvandring og integrering faller til tredjeplass med en oppslutning på 35 prosent.

Det er store aldersforskjeller

Spørreundersøkelsen viser samtidig at det går et skille ved 45 år.

De som er under 45 år, har klimaendringer som viktigste sak.

Eldre er mer opptatt av helse

De over 45 år er derimot mest opptatt av helse og omsorg.

Kantar viser til at mange får kontakt med helsevesenet i den senere fasen av livet.  Det virker som om de over 45 år svarer ut fra egne behov.

Politiske forskjeller er tydelige

De politiske forskjellene er også tydelige.

Undersøkelsen viser at 88 prosent av de som støtter Miljøpartiet de Grønne (MDG), mener at klima er en av de viktigste sakene. Andelen er 80 prosent for velgere fra Sosialistisk Venstreparti (SV). 69 prosent av Venstre-velgere og 65 prosent av Rødt-velgere mener klima er viktigst.

Frp ligger i motsatt ende

Fremskrittspartiet (Frp) ligger i motsatt ende. Bare 13 prosent av Frp-velgerne i spørreundersøkelsen nevner klima som en av de tre største utfordringene.

Frp-velgerne er i stedet opptatt av innvandring, helse, kriminalitet og samferdsel.

Regjeringen scorer dårlig

Regjeringens innsats i klimapolitikken får terningkast 3. I undersøkelsen kommer det fram at mange kritiserer regjeringen for at det blir mye prat og lite handling.

Mange av de spurte – 44 prosent – mener samtidig at Norge bør bruke mer penger på klimatiltak.

Bare 18 prosent mener det bør brukes mindre.

Vi kan ikke lenger lete etter olje

Eiterjord mener at partiene bør skjønne at folket vil ha en endring.

– Etter stortingsvalget i 2021 kan vi ikke lenger ha en regjering som leter etter mer olje og gass, mener han.

De unge får stemmrett

Eiterjord mener partiene som ikke nå tar klimakrisen på alvor, kommer til å tape stort i neste stortingsvalg.

–  Da er det også mange flere klimastreikere som har stemmerett, sier Eiterjord.