Farid Shariati i Miljøpartiet De Grønne (MDG) er blant få toppolitikere i Norge som er førstegenerasjons innvandrer. Statistikken viser at folk med innvandrerbakgrunn er dårlig representert i politikken. Her står Shariati i midten under MDGs landsmøte.

Fredrik Hagen / NTB

Norsk politikk mangler farge

PolitikkNorsk politikk er lite preget av folk med innvandrer- og minoritetsbakgrunn. Bare 3,6 prosent av kandidatene til høstens kommunevalg har innvandrerbakgrunn.

  • © NTB
  • Publisert:

To av ti (17,7 prosent) av Norges drøyt 5,3 millioner innbyggere er innvandrere  –  eller er norskfødte med innvandrerforeldre.

Norske partier gjenspeiler ikke dette mangfoldet. Det ser man på partienes lister over kandidater til lokalvalget 9. september.

Fakta om innvandring til Norge

  • Antallet av innvandrere og barn født i Norge med to innvandrerforeldre, har passert 916.000 personer.
  • De utgjør omtrent 17 prosent av befolkningen.
  • 746 661 personer er innvandrere (tall fra 2018)
  • 169 964 personer er norskfødte med innvandrerforeldre (tall fra 2018)
  • Omtrent halvparten av alle innvandrere i Norge, kommer fra Europa.

Kilde: SSB

MDG er best

Miljøpartiet De Grønne (MDG) er suverent best i klassen når det gjelder å sikre et fargerikt politisk fellesskap.

Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som NTB har gjennomgått i forkant av lokalvalget.

11,4 prosent har innvandrerbakgrunn

I alt har 306 av MDGs 2.684 kandidater, innvandrerbakgrunn. Det utgjør 11,4 prosent. Tallet inkluderer både vestlige og ikke-vestlige innvandrere.

Partiet har jobbet for mangfold

Farid Shariati er sosialpolitisk talsperson for MDG. Han sier partiet har jobbet med å få inn folk med ulik bakgrunn.

– Vi har lenge jobbet for å nå ut til grupper som er dårlig representert, sier han.

Sp er verst

I motsatt ende av skalaen ligger Senterpartiet  (Sp). Kun 1,7 prosent av partiets 8.640 kandidater til kommune- og fylkesstyrene har bakgrunn fra et annet land enn Norge.

For de øvrige partiene er andelen kandidater med innvandrerbakgrunn som følger:

Sosialistisk Venstreparti (SV): 8,2 prosent, Rødt: 7,4, Venstre: 6,3, Kristelig Folkeparti (KrF): 5,7, Arbeiderpartiet (Ap): 5,6, Høyre: 3,8, Fremskrittspartiet (Frp): 2,7.

Ikke fornøyd

Shariati har bakgrunn fra Iran. Han mener mangfold er en styrke for politiske partier.

– Det bidrar til at vi både når ut til flere innbyggere i våre lokalsamfunn. Vi blir bedre på å utvikle politikk som faktisk virker, sier han.

Han mener at innvandreres flerkulturelle kompetanse gir oss innsyn – og bedre forståelse for folks hverdag.

Han var den eneste i 2015

I kommunevalget i 2015 var han den eneste toppkandidaten i Norge som var førstegenerasjonsinnvandrer med ikke-europeisk bakgrunn.

Men selv om MDG topper lista, er Shariati likevel ikke fornøyd.

–Det er fortsatt for få  innvandrere og andre minoritetsgrupper i politikken.  Og veldig få har viktig posisjoner, sier  Shariati.

Ikke overrasket

Aase Marthe Horrigmo er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hun er ikke overrasket over den lave representasjonen.

– Statistikken over valgdeltakelse viser tydelig at velgere med innvandrerbakgrunn stemmer sjeldnere enn den øvrige befolkningen. Det er derfor ikke overraskende at tallet på listekandidater med innvandrerbakgrunn også er lav, sier hun til NTB.

Partiene må ta ansvaret

Hun sier det er partiene som er ansvarlige for de lokale listene.

–  Det er partiene selv som har anledning til å ta hensyn til faktorer som kjønn, alder, geografi og bakgrunn når de plukker folk til sine valglister, sier Horrigmo.