Det biologiske mangfoldet er truet. Vi må derfor begynne å ta bedre vare på dyreliv og natur.

Gorm Kallestad/NTB scanpix

Vår rasering av naturen er en trussel mot oss selv

MiljøÉn million av rundt åtte millioner dyre- og plantearter er truet av utryddelse. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie. Tapet av arter og naturmangfold har alvorlige konsekvenser for hele verden.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Det er FNs naturpanel (IPBES) som har lagt fram den nye  rapporten.

Fakta om FNs naturpanel

  • FNs naturpanel  (IPBES) ble opprettet i 2012.
  • Formålet er å sammenfatte og vurdere forskning og annen kunnskap om økosystemer og biologisk mangfold.
  • Det er 145 forskere og eksperter fra 50 land som har utarbeidet den nye rapporten.
  • Naturpanelet har i arbeidet samlet forskning og tall fra alle regioner i hele verden, også Norge.
  • Rapporten bygger på tilsammen 15.000 vitenskapelige artikler.
  • I IPBES' siste rapport fastslås det at én million av jordas åtte millioner arter er utrydningstruet, deriblant:
  • Mer enn 40 prosent av amfibiearter.
  • Nær 33 prosent av koraller.
  • Mer enn 33 prosent av alle marine pattedyr.
  • Rundt 10 prosent av alle insektarter.

Kilder: IPBES, NTB

I rapporten gjør FN rede for naturens tilstand og konsekvensene for menneskers livsgrunnlag.

Rapporten tegner et dystert bilde

Naturpanelet tegner et dystert bilde over utviklingen. Menneskenes bruk av naturen ødelegger mer og mer naturens evne til å gi oss mat, energi og materialer i fremtiden.

FN-panelet mener det har gått så langt at det er umulig å nå FNs bærekraftmål  og de internasjonale Aichi-målene for naturmangfold innen 2020.

Økosystemene lider

Robert Watson er leder for IPBES. Han sier  at tilstanden til økosystemene forverres raskere enn noen gang.

– Vi ødelegger fundamentet for økonomien og vårt livsgrunnlag. Matsikkerhet, helse og livskvalitet verden over er truet, understreker han.

Vi er avhengig av mangfoldet

Ivar Baste er norsk styremedlem i Naturpanelet. Han forklarer at det viktigste med rapporten er helheten.

– Rapporten beskriver hvordan tapet påvirker hele kloden. Den viser hvor avhengige vi er av naturmangfoldet, sier Baste til NTB.

Vi har et stort fotavtrykk

– Vi i Europa bruker mer biologiske ressurser enn det vi tar ut. Vi har også et stort fotavtrykk i andre land. Derfor er det viktig å sette sammen resultatene i forskjellige deler av verden. Vi må få hele bildet, fortsetter han.

Sjøpattedyr som hvalen er blant dyreartene som er utrydningstruet.

Michael Dwyer / AP / NTB scanpix

Omfattende naturendringer

FN-rapporten konkluderer med at menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i 74 prosent av miljøet på land. I halvparten av alle elver. Og  i 40 prosent av det marine miljøet.

Faktorene som har hatt størst påvirkning på utviklingen globalt er endringer i arealbruk og bruk av havene, høsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter.

Landbruk og skogbruk

På land er det landbruk, skogbruk og gruvedrift som har størst konsekvenser. I havet er det fiske som har størst negativ påvirkning.

De siste 30 årene har behovet for råvarer fra naturen doblet seg. Den globale handelen er åttedoblet. Befolkningen har siden 1970 økt fra 3,7 til 7,6 milliarder. Det har økt presset på naturen.

FN opplyser at mellom 300 og 400 millioner tonn med tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall er dumpet i vannet siden 1980. Forurensningen fra plast er tidoblet.

Shutterstock / NTB scanpix

Krever samfunnsendringer

Det trengs store samfunnsendringer for å snu den skremmende utviklingen.

Ivar Baste mener det ikke er for sent å snu den negative utviklingen.

Vi er gode på å løse utfordringer

– Samfunnet er veldig dynamisk, og ny teknologi kan hjelpe oss.

Dessuten er mennesker gode til å løse kompliserte utfordringer, understreker han.

Det er viktig med kunnskap

Baste mener at det er svært viktig at vi får kunnskap om hva som holder på å skje.

– Når vi har forståelse for samspillet mellom mennesker og natur, kan vi også ta gode beslutninger, sier han.

Norge har også utfordringer

Silje Ask Lundberg er leder for Naturvernforbundet. Hun forventer at statsminister Erna Solberg nå følger opp.

–  Solberg må sørge for at alle sektorer må ta mye større ansvar. Statsrådene for landbruk, næring, samferdsel og olje- og energi må nå stå til ansvar for de ødeleggelsene som gjøres, sier Ask Lundberg.

Thunberg etterlyser overskrifter

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (16)  mener rapporten burde skapt flere overskrifter i media.

– En FN-rapport konkluderer med at naturødeleggelser truer menneskeheten. Likevel er ikke dette toppnyheten, skriver Thunberg på Twitter.

Media må ta ansvar

Thunberg mener at  mediene må ta mer ansvar for å spre informasjon om hva som skjer.

– Hvis ikke har vi ingen sjanse til å snu utviklingen, skriver hun.