Det finnes ingen raser. Vi ser bare litt forskjellig ut. Likevel tror mange nordmenn at noen "raser" er mer intelligente enn andre.

Shutterstock / NTB scanpix

En av fire nordmenn mener noen «menneskeraser» er smartere enn andre

SamfunnI en fersk undersøkelse svarer 25 prosent av de spurte at de er helt eller delvis enige i påstanden om at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre.»

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Det er forskningsstiftelsen Fafo som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).

Fakta om raseforskning

  • «Rase» er et ord som tidligere ble brukt om grupper av mennesker. Man prøvde da å dele menneskene inn i forskjellige raser på vitenskapelig grunnlag.
  • Tidligere regnet man med tre hovedraser, populært kalt henholdsvis den gule, den svarte og den hvite rase.
  • I realiteten representerer de alle bare varianter av menneskets hudfarge, som er lys brun.
  • Det har blitt forsket på hudfarger, blodtyper, beinstrukturer og hodeformer uten at man har greid å lage båser som egner seg til å sortere mennesker i.
  • I dag er man enige om at en slik inndeling i "raser" er umulig.
  • Det betyr ikke at alle er like, eller at alle ser like ut. Men forskjellene er ikke store nok til at vi kan dele folk inn i raser ut fra fysiske forskjeller.

Kilde: NDLA/SNL

Mari Trommald er direktør i Bufdir. Hun sier til NRK at hun er forskrekket over at så mange sier at rase betyr noe for intelligens.

Rase er ikke et begrep

Trommald understreker at rase er et begrep som i dag ikke blir brukt om mennesker. Forskerne bak rapporten brukte uttrykket bevisst for å finne ut hva folk legger i det.

Det er ingen forskjeller mellom aldersgrupper i holdninger til «rase»-spørsmålet. Men ideen om at mennesker kan rangeres etter «raser», er mer utbredt blant personer med lavere utdannelse.

De blir aldri «helt norske»

Undersøkelsen viser også at 16 prosent av de spurte mener personer som er mørke i huden aldri vil kunne bli «helt norske.»

Èn av fem mener at en innvandrer fra Sverige aldri kan bli helt norsk.

39 prosent oppgir at en innvandrer fra Somalia aldri kan bli helt norsk.

Den første undersøkelsen i sitt slag.

–  Det er trist å se at forestillinger om rase og etnisitet kommer i veien for hvem vi anerkjenner som norske, sier Trommald.

Hun sier at negative holdninger kan begrense enkeltpersoner mulighet til å delta i samfunnet.

– Det kan gi en opplevelse av manglende tilhørighet til samfunnet de lever i, sier Trommald.

Kvinner med Hijab kan diskrimineres

Undersøkelsen viser også at det eksisterer stor aksept for å diskriminere kvinner som bruker hijab.

19 prosent svarer at det ikke er nødvendig å reagere når en kvinne med hijab blir diskriminert når hun søker jobb.

Enkelte grupper er mest utsatt

Undersøkelsen viser at noen grupper er mer utsatt for stereotyper enn andre. Stereotyper er forenklede beskrivelser der man putter mennesker i bås.

38 prosent sier for eksempel at de helst ikke ville hatt romfolk som naboer.

– Dette gjør oss bekymret, sier Trommald.

Kritikk mot undersøkelsen

Ottar Hellevik er ekspert på forskningsmetoder. Han er kritisk til hvordan spørsmålene i undersøkelsen er stilt. Han mener at resultatene kan inneholde feil.

– Det er helt klart mennesker som har det vi kan kalle rasistiske holdninger. Det er ingen tvil om det. Men her må det mer forskning til sier han til NRK.

Fafo trakk rapporten

12. juni trakk Fafo rapporten etter mye kritikk om hvordan de stilte spørsmål om «menneskerase». Nå skal rapporten gjennomgås, korrigeres og publiseres på nytt, opplyser Fafo.