Regjeringen foreslår store endringer i fagene i skolen.
Personlig økonomi, kritisk tenkning og nettvett skal få større plass i skolen
SamfunnRegjeringens forslag til ny læreplan innebærer omfattende endringer. Skolenes landsforbund er kritisk til forslagene. De mener det blir for lite plass til kreative fag.
Jan Tore Sanner (H) er kunnskapsminister. Han sier at forslagene innebærer den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006.
Forslagene er nå sendt på høring til ulike instanser. Mange skal få si sin mening om forslagene. De kan også foreslå endringer.
Digital kunnskap skal styrkes
Fakta om læreplan
- Læreplan for grunnskolen og videregående skolen er en forskrift. Den danner et forpliktende grunnlag for læreplanene for fagene på de enkelte skolene.
- Det er viktig å ha en plan for undervisningen.
- En læreplan skal gi deg full oversikt over hva du faktisk skal lære.
- Du kan lese den i begynnelsen av året og vite akkurat hva det er forventet at du skal kunne.
- Skolen får ny plan for læring fra skolestart i 2020.
Digitale ferdigheter skal få en tydeligere plass i de nye læreplanene.
Dømmekraft, kritisk tenkning og digital sikkerhet er også ferdigheter elevene skal få større kunnskap om.
7.trinn skal bruke dømmekraft
Elever på 7. trinn skal for eksempel kunne bruke dømmekraft – altså lære seg til å vurdere riktig.
De skal kunne beskytte eget digitalt utstyr. De skal kunne handle i tråd med retten til privatliv, personvernregler og opphavsrett på nett. Opphavsrett er den retten en forfatter, musiker eller kunstner har til det de har skapt.
Skal bli mer utforskende fag
Sanner sier at fagene generelt skal bli mer utforskende og praktiske. Blant annet skal entreprenørskap tydeligere inn i skolen. Entreprenørskap er å etablere og utvikle en virksomhet.
Elevene skal også få opplæring i personlig økonomi.
Dagens skole er fylt med for mye
– Elever, lærere og forskere mener dagens læreplaner inneholder for mye. De mener at det fører til for mye overfladisk læring, sier Sanner.
Han minner om at samfunnet er i stadig endring.
– Skolen må endre seg i takt med det samfunnet elevene skal ut i etter skolen, sier Sanner.
Det er flere kritiske røster
Skolenes landsforbund er kritisk til de nye forslagene. Landsforbundet mener det er lagt for stor vekt på teoretiske ferdigheter. De mener at kreative fag får for liten plass.
Skolenes landsforbund peker dessuten på at målene kan forstås ulikt. Dermed kan elever rundt om i Norge ende opp med å lære forskjellige ting.
For åpne og ulne
Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag. Hun mener også at forslagene er for åpne.
– Konkrete mål om læring er svært viktig for å unngå for store forskjeller i skolen,sier hun.
Berit Roald / NTB scanpix
For overfladisk læring
Regjeringen besluttet våren 2016 at man skulle gå gjennom alle skolefagene.
Bakgrunnen var at mange mener det er alt for mange fag i norsk skole. Elevene lærer derfor bare litt av alt. Målet er at elevene skal kunne mer om fagene de har. Da må noe bort.
Lærerplanen har vært diskutert lenge
Lærerplanen har allerede vært diskutert lenge. Høsten 2016 ble det opprettet faggrupper for hvert enkelt fag. Disse faggruppene la våren 2018 fram forslag til emner som kunne prioriteres ned.
Disse forslagene har vært ute på omfattende høringsrunder. Det har kommet i alt 14.000 forslag til hva de nye læreplanene bør inneholde. Også eksamensordningen skal gjennomgås.
Den nye læreplanen vil bli tatt bruk i skolen fra høsten 2020.
