Alf Prøysen sitt barndomshjem er satt i stand til slik det så ut på 1920-tallet. Riksantikvaren fredet nylig Prøysenstua.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Riksantikvaren har fredet Prøysenstua

KulturRiksantikvaren har fredet Alf Prøysens barndomshjem. Prøysen var i sin tid en av Norges mest folkekjære diktere.

  • © NTB
  • Publisert:

Alf Prøysen var både dikter, forfatter og sanger. Han vokste opp på en husmannsplass i Ringsaker i Hedmark.

Fakta om Alf Prøysen

  •  Norsk forfatter og visesanger (1914-1970).
  •  Skrev en lang rekke barnebøker og visesamlinger.
  •  Første samling for barn, «Lillebrors viser», kom i 1949, samme år kom «Musevisa».
  •  Stor suksess med historiene om Teskjekjerringa, som han skrev flere bøker om og fortalte om i Barnetimen for de minste.
  •  Hadde i mange år faste innslag i flere NRK-programmer, som Barnetimen for de minste, Lørdagsbarnetimen og Søndagsposten.
  •  Sammen med Anne-Cath. Vestly lagde han barne-TV-programmet «Kanutten og Romeo Clive», der Prøysen var Romeo Clive.
  •  Tildelt Norsk kulturråds ærespris.

Hanna Geiran er riksantikvar. En riksantikvar har ansvar for  å ta vare på kulturminner.

Prøysenstua er et viktig kulturminne

Geiran forteller at Prøysenstua ble fredet fordi den er viktig på flere måter.

– Alf Prøysens barndomshjem er et viktig kulturminne. Prøysenstua er også viktig fordi den er en godt bevart husmannsplass..

– Prøysenstua gir oss kunnskap om husmannsvesenet, understreker Geiran.

Foreldrene var av husmannsslekt

Foreldrene til Alf Prøysen var Julie Mathiasdatter og Olaf Andreassen. Begge var av husmannsslekt.

Husmann var betegnelsen på en person som leide hustomt.  Betegnelsen husmann ble brukt i Norge fra rundt 1600 til begynnelsen av 1900-tallet.

Det var mange husmenn i Norge

På 1800-tallet var det svært mange husmenn i Norge. Husmennene var en egen sosial klasse. De lå under bønder som eide egen jord.

Fra 1900-tallet kunne mange husmenn  kjøpe husmannsplassene sine. De fikk da sine egne småbruk.

Prøysenstua er liten og enkel.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Prøysenstua er trolig oppført tidlig på 1800-tallet. Den er bevart og tilbakeført slik den skal ha vært i Alf Prøysens barndom rundt 1920–30.

Alf Prøysen brukte ofte sin barndoms omgivelser i sitt arbeid.  Stua er udødeliggjort i hans «lørdagsstubber» og viser.

Geiraun mener det er viktig å kunne se og oppleve bygningene og omgivelsene. De hadde stor betydning for Alf Prøysens forfatterskap.