Tre presidenter skifter på å styre i Bosnia. Det er fra venstre: kroaten Zeljko Komsic, serberen Milorad Dodik og bosnieren Sefik Dzaferovic.

Amel Emric/AP/NTB scanpix

Tre menn deler på presidentjobben i Bosnia-Hercegovina

PolitikkI årene 1992 til 1995 raste det en krig i Bosnia-Hercegovina. Det var den verste væpnede konflikten i Europa siden andre verdenskrig. Nå er det fred. Samfunnet er likevel preget av splittelse.

  • © NTB
  • Publisert:

Befolkningen i Bosnia valgte nylig tre presidenter som skal bytte på å lede landet. Den serbiske nasjonalisten Milorad Dodik er først ut.

Fakta om Bosnia-Hercegovina

  • Bosnia-Hercegovina var inntil 1992 en republikk i Jugoslavia.
  • Det var borgerkrig i landet fra 1992 til 1995.
  • Rundt 100.000 mennesker ble drept. Av de drepte var nærmere 40 prosent sivile.  Over 40 000 ble voldtatt.
  • Rundt 1,8 millioner mennesker måtte flykte.
  • Flertallet av ofrene var muslimer og kroater.
  • Borgerkrigen resulterte i en løs føderasjon av to delstater: Republika Srpska og  Bosnia-Hercegovina.
  • De har en felles nasjonalforsamling, og hver sin delstatsforsamling.
  • Delstatene har også et felles presidentskap som går på omgang mellom tre presidenter, en bosnier, en serber og en kroat.
  • Presidentene har et felles ansvar for utenrikspolitikk, internasjonalt samarbeid, det føderale budsjettet og at føderale beslutninger settes ut i live.
  • Hver folkegruppe stemmer kun på sine kandidater.

 

Han har tatt til  orde for at den serbiske delen bør skilles ut fra Bosnia og innlemmes i Serbia. Mange frykter at Dodik kan skape økt politisk spenning i landet.

Befolkningen levde fredelig sammen

Befolkningen i Bosnia består av hovedsakelig muslimer, serbere og kroater. De levde fredelig sammen da Bosnia var en del av Jugoslavia. Da Jugoslavia gikk i oppløsning utløste det en maktkamp mellom de 3 etniske gruppene.

Maktkampen utviklet seg til en svært stygg borgerkrig. Serberne hadde en stund kontrollen over 70 prosent av territoriet. De drev omfattende etnisk rensing. Det vil si at de fordrev alle som ikke var etniske serbere bort fra sine områder.

Kroater og muslimer forbrøt seg også mot sivilbefolkningen.

Mange flyktet til Norge

14 000 mennesker flyktet til Norge. De fleste kom som hele familier. Få reiste tilbake da det ble fred.

Borgerkrigen tok slutt i 1995. Da besluttet man å opprette et tredelt presidentskap. Det vil si at tre personer skal dele på å være president. De representerer hver sin gruppe: serbere, muslimer og kroater.

Tanken var at modellen skulle forene de ulike etniske gruppene, som kjempet mot hverandre i den brutale krigen. Men 23 år etter krigens slutt, er det langt fra tilfellet.

Landet sliter med motsetninger

Fortsatt sliter landet med store motsetninger.

Både serberne og muslimene stemte på nasjonalistiske kandidater under valget i november. Serberne valgte Milorad Dodik.  Han regnes som en ekstrem nasjonalist. De muslimske velgerne valgte Sefik Dzaferovic.

Kroatisk president ønsker et samlet land

Bare kroatene valgte en moderat representant. Zeljko Komsic er kroatisk sosialdemokrat. Han ønsker et samlet Bosnia. Han vil ikke legge vekt på etniske forskjeller.

Befolkningen i Bosnia var ikke veldig entusiastisk da Dodik ble tatt i ed som president denne uka.

Folk har få forventninger til ham. Årsaken er den dype politiske splittelsen i landet. Økonomien er dessuten svak. Bosnia har høy arbeidsledighet, og landet sliter med mye korrupsjon.

Innbyggere har ikke tillit til lederne

Almir Korjenic er 32 år gammel og bor i Bosnia. Han er ikke glad for utviklingen i landet sitt, og vil forsøke å få seg jobb utenfor Bosnia.

– Det er ingenting mer å forvente. De kjempet mot hverandre før valget. Nå har de posisjonert seg slik at de kan fortsette å plyndre landet, sier Korjenic.

Bosnia er et fattig land

Bosnia er et av Europas fattigste land. I løpet av 2017 forlot hver 20. innbygger hjemlandet. Det viser en oversikt fra det svenske Palmecentret.

Framtidstroen er lav, spesielt blant unge.

Over 100 000 mennesker døde under krigen i Bosnia.

Dado Ruvic/REUTERS/NTB scanpix