Vi kaster fortsatt tonnevis av mat i året, men utviklingen er positiv. Det kastes mindre mat enn før.

Shutterstock / NTB scanpix

Hver og en av oss kaster rundt 70 kilo mat i året

MiljøNordmenn kaster mindre mat enn før. Det sparer både klimaet og lommeboka. Men fortsatt havner mange tusen tonn med mat i søpla.

  • © NTB
  • Publisert:

I 2017 ble det kastet minst 385.000 tonn med spiselig mat i Norge. Det betyr at hver og en av oss kastet ca 73 kilo mat i fjor.

Det høres mye ut, men faktisk har vi kastet enda mer mat før.

Fakta om holdbarhetsdato på matvarer

  • Ferdigpakkede matvarer skal merkes med holdbarhetsdato.
  • Holdbarhetsdatoen skal angi perioden hvor varen blant annet beholder sine egenskaper og kvalitet.
  • Det er to former for holdbarhetsdato: "Siste forbruksdag" og "Best før".
  • De fleste matvarer skal merkes med "best før…" Datoen angir hvor lenge varen holder seg i uåpnet forpakning, uten å tape kvalitet eller andre sine spesielle egenskaper.
  • Matvarer merket "best før..." kan selges også etter datoutløp.
  • Matvarer som er lett bedervelige og derfor kan bli helsefarlige, skal merkes med "siste forbruksdag…" etterfulgt av selve datoen. Slike matvarer kan ikke selges etter at datoen er gått ut.
  • For noen matvarer er det ikke krav om merking med holdbarhetsdato. Det gjelder blant annet frisk frukt og grønnsaker og bakeri- og konditorvarer.
  • Kilde: Mattilsynet

Matsvinnet gikk ned med 13 prosent

Svinnet i matbransjen gikk ned med 13 prosent fra 2015 til 2017. Det viser den nye kartleggingsrapporten som Østfoldforskning har utgitt nå i høst. Det var Matvett – mat- og serveringsbransjens selskap –  som bestilte rapporten.

Klimafotavtrykket ble redusert med 18 prosent på samme tid.  Klimafotavtrykk er en beregning av den totale klimapåvirkningen til et land, en bedrift eller en person. Det brukes mye energi til å produsere, frakte – og til sist å kaste mat.

Vi sparer klimaet ved å ta vare på mat

Organisasjonen Framtiden i våre hender hevder at maten vi kaster hvert år kan mette nesten 800.000 mennesker.

– Reduserer vi matsvinnet til null, gir det samme klimaeffekt som å fjerne over 400.000 biler fra veiene, skriver Framtiden i våre hender.

Økonomisk lønner det seg å ta vare på maten. Det økonomiske tapet av matsvinnet ble redusert med 8 prosent i perioden 2015-2017.

Vanlige folk kaster mest mat

Private husholdninger står for over halvparten av matsvinnet med 58 prosent. Matindustrien kaster rundt 24 prosent. Dagligvarehandelen står for 13 prosent av svinnet. Hotell og kantiner kaster lite prosentmessig – bare rundt 3 prosent.

Grossister kaster mist med sine 2 prosent. En grossist er en virksomhet som driver videresalg av varer, uten egen bearbeiding.

Kampanjen «best før, god etter» virker

Aina Stensgård er forsker i Østfoldforsk. Hun mener det er viktig at dagligvarebransjen har gjort folk oppmerksom på at maten ikke nødvendigvis er dårlig selv om datoen har gått ut.

– Kampanjer som «Best før, ofte god etter» og «Se, lukt, smak» har hatt effekt, sier hun i en pressemelding.

Folk kaster mindre kjøttpålegg

Stensgård opplyser at folk kaster mye mindre kjøttpålegg, yoghurt og rømme.

Middagsrester, frukt, grønnsaker og ferske bakervarer kaster vi fortsatt mye av.

Barnefamilier er dårligst

Den gruppen som kaster mest mat er barnefamilier med god råd og dårlig tid.

De som kaster aller minst er godt voksne (mellom 60 og 75 år) som lever sammen. Kvinner kaster mindre enn menn.

De flinkeste tenker på miljøet

De som kaster minst er også mest opptatt av miljøet.

Norske myndigheter og matbransjen underskrev en avtale i i fjor om å redusere matsvinnet i bransjen. Målet er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Det er i tråd med FNs bærekraftmål.