FRA 1. JULI: De nye reglene gjelder alle som samler inn informasjon om oss. Målet er å beskytte forbrukerne.

ILLUSTRASJONSFOTO: LISE ÅSERUD / NTB SCANPIX

Nå kommer de nye personvern-reglene

TeknologiHar du fått mange eposter i det siste om lagring av personopplysninger? Da er du ikke alene. Grunnen er nye regler fra 1. juli.

  • © NTB
  • Publisert:

I sommer begynner GDPR å gjelde. Dette er EUs nye regler for personvern.

Reglene er i EØS-avtalen

Reglene stiller krav til bedrifter og organisasjoner og hvordan de bruker opplysningene de får fra oss.

I Norge skjer endringene fra 1. juli. EU-landene har allerede fått de nye reglene. De er en del av EØS-avtalen. Det avgjorde Stortinget nylig.

Fakta om nye personvern-regler

  • EUs nye regler for personvern kalles General Data Protection Regulation. Dette forkortes til GDPR.
  • Reglene ble vedtatt i 2016. De begynte å gjelde i EU 25. mai 2018.
  • I Norge gjelder reglene fra 1. juli i år.

Kilde: NTB

De fleste får mange eposter

Marius Karlsen er ansatt i Polaris Media. Han har jobbet med digitale medier og markedsføring i mange år.

– Alle som vil lagre og bruke opplysninger om oss, må innhente samtykke. Og derfor får de fleste av oss nå en haug med eposter og varsler i apper og på nettsider, sier Karlsen til nyhetsbyrået NTB.

– Mange opplever nok å få epost fra aktører de ikke engang visste eller husker at de har et forhold til, legger han til.

En anledning til å bli bevisst

Alle forespørslene kan være en anledning til å bli bevisst på hva man gir fra seg. Det mener Marius Karlsen.

– Overalt hvor vi beveger oss på nettet og digitale plattformer, legger vi igjen informasjon, blant annet om hvem vi er, hvor vi er, hva vi klikker på og hvilke nettsider vi ser på. I tillegg kommer alt det vi aktivt legger inn, som navn, adresse, epost og telefonnummer, forklarer han.

Les også: Mange kan være rammet av lekkasjer fra Facebook 

Reglene skal beskytte brukerne

De nye reglene gjelder alle som samler inn informasjon om oss. Målet er å beskytte forbrukerne. Reglene skal blant annet sikre at selskapene kun får tilgang på det de trenger å vite for å kunne gi deg den tjenesten du ønsker deg.

Og selv det de har lov til å lagre, må de slette informasjonen når du ikke lenger er kunde.

– De må også be om lov til å bruke det de vet om deg, til for eksempel å målrette reklamen du ser. Og det holder ikke å lage en stor knapp der du kan trykke «Ja til alt». De må be om samtykke for hver måte de ønsker å bruke opplysningene på, forklarer Marius Karlsen.

DATA: Vi legger igjen store mengder informasjon på nettet.

ILLUSTRASJONSFOTO: HEIKO JUNGE / NTB SCANPIX

Noe er særlig privat

Og det hjelper ikke om man har brukt en tjeneste i mange år. Du må nå aktivt gi din tillatelse. Det kan hende at myndighetene kommer på kontroll. Da må selskapene og organisasjonene kunne bevise at du har sagt ja.

Noen opplysninger er særlig private eller sensitive.

– Det kan være ting som kjønn, legning og religiøs tro. Også vekt kan være sensitivt. Derfor må treningsappen på telefonen eller klokken din be om lov til å lagre vekten din, sier Karlsen.

Ikke komplisert for folk flest

De nye reglene er strengere enn dagens regelverk. Det er mye å tenke på for dem som samler inn opplysninger. Men for folk flest er det ikke spesielt komplisert.

Vi som brukere kan egentlig bare være rolige og følge med på hvem vi godkjenner og hva vi gir fra oss.

Alle har også mulighet til å sjekke hva de har gitt fra seg av opplysninger. Vi kan kontakte en bedrift og be om å få tilsendt opplysningene den har om oss.