REGISTRERING: Ved hjelp av appen "Natur i endring" kan du fotografere trær høyt til fjells og registrere høyde, treslag og beliggenhet.

FOTO: BERIT ROALD / NTB SCANPIX

Bli med ut og forsk i sommer

TeknologiI sommer kan du fotografere et tre, registrere en sjelden blomst eller sortere bilder av fjerne galakser. Det er til glede både for deg selv og forskere.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Anders Bryn er første-amanuensis ved Naturhistorisk museum (NHM).

– Skog-grensene kryper raskere oppover fjellet enn vi trodde. Vi har ikke kapasitet til å reise landet rundt for å registrere alle endringene, derfor håper vi på hjelp fra turgåere i sommer, forteller han.

Fakta om folke-forskning 

  • Folke-forskning er kjent på engelsk som citizen science. Dette er vitenskapelige undersøkelser utført av amatører.
  • Forskere får hjelp til oppgaver som ville vært for dyre eller for å tidkrevende å gjennomføre uten frivillig innsats.
  • Prosjektene fungerer også ofte som effektiv formidling av forskning.

Kilde: NTB

Folk blir «klimaforskere»

De to siste somrene har forskere ved NHM vært på tur i fjellet. De har oppdaget at den høyeste skog-grensen ligger hele 131 meter høyere enn for hundre år siden.

Det ga ideen til en app som gjør folk til «klimaforskere». De som går tur til fjells, kan gå inn i appen og registrere de trærne som vokser høyest. Prosjektet har fått navnet «Natur i endring». Det er et samarbeid med Den Norske Turistforening.

– Konsekvensene av klimaendringene oppleves ofte som noe fjernt både i tid og rom. Men endringene i skog-grensene skjer her og nå. Mildere klima forandrer folks turterreng og tar fra dem utsikten fra hytta, sier Anders Bryn.

Alle kan følge med

Målet med appen er nemlig ikke bare å samle inn informasjon. Den skal også gjøre folk mer bevisst på klima-utfordringene.

– Ved å bruke appen lærer du litt om hvordan klimaet påvirker naturen rundt deg, forteller Bryn.

Folks registreringer av trær skal samles på en nettside. Der kan alle gå inn og følge med. Informasjonen skal også brukes i en utstilling på det nye Klimahuset. Det åpner ved NHM i Oslo neste år.

Folk blir engasjerte

Naturhistorisk museum er ikke de eneste som ber om folks hjelp til å forske. Såkalt folke-forskning blir stadig mer vanlig. Det går ut på at vanlige folk samler inn eller vurderer informasjon.

– Forskningen bar tidligere mer preg av at forskerne stengte seg inne på et kontor for å holde på med sitt. Nå er man mer opptatt av at forskningen skal oppleves som relevant. Ved å trekke folk inn i forskningen blir de mer engasjert. Ny teknologi gjør det dessuten enklere for folk å bidra, sier Anders Bryn.

Ble med på planet-jakt

Det finnes mange prosjekter der folk bidrar i forskning, og de omfatter mange ulike typer forskning. For eksempel har vanlige folk oppdaget flere planeter. Det har de gjort ved å gå gjennom informasjon fra rom-teleskopet Kepler.

Flere tusen norske elever har også hjulpet forskerne. De har sett på hvordan gummikuler, mens et tusentall norske skolebarn har bidratt til forskning på svinn av gummikuler fra norske kunstgress-baner.

FOLKE-FORSKNING: Første-amanuensis ved NHM, Anders Bryn, mener det å trekke folk inn i forskningen gjør dem mer engasjert.

FOTO: BERIT ROALD / NTB SCANPIX

Bilder fra fjerne galakser

Folks bidrag kan være å samle inn data slik som i prosjektet «Natur i endring». Men det kan også være å vurdere data, slik som i eksempelet med rom-teleskopet Kepler.

Vil du bidra med å vurdere slike data, kan du gå inn på Zooniverse.org. Dette er verdens største opplegg for folke-forskning. For øyeblikket ligger det over 80 forsknings-prosjekter der. På nettsiden kan du studere bilder fra fjerne galakser, historiske dokumenter og videoopptak fra villmarka. Du kan hjelpe forskerne ved å svare på enkle spørsmål om det du ser.

Prosjekter også i Norge

Også i Norge er det slike prosjekter. Det største er trolig det som drives av Artsdatabanken. På nettsiden Artsobservasjoner.no kan hvem som helst legge inn funn av alle typer arter. Siden oppstarten i 2008 er det registrert 18,5 millioner funn.

Sabima er en organisasjon for de biologiske foreningene i Norge. Helene Jensen er naturforvalter og kartleggings-koordinator i Sabima.

– Frivillige kartleggere bidrar med mye nyttig kunnskap. Når mange folk over hele landet bidrar med sine artsfunn, får man en betydelig større innsikt i hvor artene befinner seg. Den store datamengden vil kunne være verdifull for forskningen på norsk natur, sier hun.

– Artsobservasjoner er også et veldig viktig verktøy for forvaltningen. Man kan for eksempel finne ut om det finnes truede arter i et område hvor det planlegges å bygges ut. Da må forvaltningen ta hensyn til disse artene, sier Jensen videre.

Konkurranse i ett døgn

Hvert år arrangerer Sabima Artsjakten. Der er det om å gjøre å finne flest mulig plante-, dyre- og sopparter over hele landet i løpet av ett døgn. I år deltok over 500 personer i jakten. Totalt ble hele 1.938 arter funnet. Av disse var 138 rødliste-arter. Dette er listen over truede arter. 53 av dem var svartliste-arter. Den omfatter arter som ikke er ønsket i Norge.

– Artsjakten gir et øyeblikks-bilde av hvilke arter som finnes i Norge. Den gir nyttig kunnskap om hvor utrydningstruede arter fremdeles befinner seg, og til hvilke steder fremmede arter har spredd seg, forteller Helene Jensen.

FAMILIE-AKTIVITET: Å gå på oppdagelsesferd i norsk natur kan være en morsom aktivitet også for barn.

FOTO: JULIE LUNDE LILLESÆTER

Folke-forskning har også ulemper

Folkeforskning har mange positive sider. Men det er også noen ulemper. Den mest åpenbare er at risikoen for feil øker.

Anders Kolstad er doktorgradsstipendiat ved NTNU.

– I forsknings-miljøet er det en skepsis til å bruke folkeforsknings-data. Det er synd, for fremtiden er å bruke data som allmennheten har samlet inn. 78 prosent av arts-observasjonene av planter i Norge er gjort av vanlige folk, sier han.

Det er en viss kvalitets-sikring av informasjonen. Sabima vurderer alle funn av arter på rødlista og svartlista. De tar bort funnene som virker usannsynlige. Appen «Natur i endring» luker ut funn som ligger i lavere-liggende strøk.

– Ta gode bilder

Anders Kolstad anbefaler å ta gode bilder av funnene. De kan lastes opp sammen med registreringene. Du kan også ta fysiske prøver og sende inn til universitets-museene. Kolstad anbefaler folk å samle ting utenom der det går flest mennesker.

– Folk registrerer gjerne funn i nærheten av der de bor, slik at det er en overvekt av registreringer ved de store byene, sier han.