MYKJE SALT: Brød er ei av hovudkjeldene til salt-inntak i Noreg, noko mange ikkje er klar over.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Helsedirektoratet: Matbransjen må sørgje for at folk et mindre salt

HelseDet å få i seg mykje salt er helsefarleg. Dei siste åra har matbransjen i det stille redusert salt-innhaldet i maten. Bra, meiner Helsedirektoratet.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Førebelse resultat frå Tromsø-undersøkinga viser at menn dagleg får i seg 10 gram salt, mens kvinner har eit salt-inntak på 7,5 gram per dag. Det er klart høgare enn dei norske tilrådingane på maksimum 6 gram per dag.

Helsedirektoratet har sett seg som mål å redusere salt-inntaket med 15 prosent innan utgangen av 2018 og med 30 prosent innan 2025.

Mindre salt i maten

Fakta om salt i maten

  • Salt (NaCl) er bygget opp av natrium (Na) og klorid (Cl)
  • Natriumet i salt har dokumentert negativ helseeffekt.
  • Berekningar viser at menn og kvinner i Noreg får i seg rundt 10 gram og 7,5 gram salt per dag.
    Det tilrådde maks-inntaket av salt er i Noreg sett til 6 gram per dag. Minstedosen for å fungere er 1,5 gram.
  • Dei største kjeldene til salt i kosthaldet er kjøttprodukt, brød, sausar, pulver og krydder, fiskeprodukt, ost og ete-feitt.

Kjelder: Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Norkost 2010–11 og SSBs forbruksundersøkingar i privathushald 2012

– Førebelse tal viser at salt-innhaldet i sentrale matvare-grupper allereie er på nivå med måla. Dette gjeld mellom anna mange brød og kjøttprodukt. Det seier folkehelse-direktør Linda Granlund  i Helsedirektoratet til NTB.

Nordmenn er klar over at det ikkje er bra med for mykje salt. Mykje salt i maten gir risiko for høgt blodtrykk, som igjen kan føre til hjarte- og karsjukdom. Det er den vanlegaste dødsårsaka i Noreg. Men når 70–80 prosent av inntaket kjem frå vanleg mat som brød, spekemat, farseprodukt, ost og ferdigmat – til dømes sausar og supper – då er det ikkje så lett å ha kontroll.

– Det er førebels vanskeleg å sjå og kjenne saltet i mange av desse varene. Sjølv om det går an å sjekke innhaldet på pakningen, ønskjer vi ikkje at folk skal måtte ni-lese nærings-innhaldet og stresse med kva dei et heile tida. Løysinga er at bransjen og vi i fellesskap sørgjer for at det er mindre salt i maten, seier Granlund.

Avslører tala

Over 76 aktørar i matvare-industrien, serverings-bransjen, nærings-organisasjonar, forskings-miljø, interesse-organisasjonar og styresmakter gjekk i 2015 saman i Saltpartnarskapet. I det skjulte har dei redusert salt-mengda i mange produkt. Dei har halde salt-kuttet hemmeleg av frykt for kunde-flukt om folk høyrer at det er kutta ned på saltet.

Fredag opplyste matprodusenten Orkla at dei i perioden 2013 til 2017 kutta 130 tonn salt i pizzaer, supper, brødmiksar, sausar, dressingar og ketsjup. Det kjem i tillegg til salt-kutta som det har vore jobba med jamt og samt sidan 1983.

Linn Anne Bjelland Brunborg er leiar for avdelinga for ernæring og god helse i Orkla. Ho seier dei har fjerna opptil halvparten av saltet i suppene dei lagar, sidan 1983.

Ferdigmat og posemat er ei av hovudkjeldene til salt i det norske kosthaldet, men bransjen har i det stille  arbeidd med å redusere salt-innhaldet i maten i fleire tiår.

Foto: NTB scanpix

– Nye supper lagar vi med mykje mindre salt enn vi gjorde på 1980- og 1990-talet. I tillegg er salt-innhaldet i pizza kutta med opp mot 40 prosent sidan 2008, seier Bjelland Brunborg.

Norsk = salt

I Noreg har vi brukt ulike metodar for å få maten til å halde seg, slik som som graving, salting, røyking og speking. Det har gjort at vi har ein forkjærleik for salt smak, og smaks-vanar tar tid å endre. Det har vist seg at mange kundar reagerer med skepsis om dei får vite at saltet er kutta.

– Det er viktig at vi gjer salt-reduksjonen gradvis, slik at vi leverer det forbrukarane våre vil ha og forventar å få. Vi må ha smaksløkane med på laget. Det hjelper lite å redusere saltet viss kundane kjøper noko anna eller går heim og strør salt på maten, seier Bjelland Brunborg.

Norgesgruppen er konsernet bak kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker. Tidlegare i veka fortalde dei at dei mellom anna har gjort butikkbrøda sine grovare og mindre salt-haldige utan at forbrukarane nødvendigvis har fått vite om det. Dei har sett seg som mål å redusere salt-salet med ytterlegare 20 prosent.

Orkla føler at dei etter 35 år med salt-reduksjon nesten er i mål. Men dei vil halde fram med lågt saltnivå.