BARENTSHAVET: Goliat-feltet utenfor Hammerfest.

ARKIVFOTO: JAN-MORTEN BJØRNBAKK / NTB SCANPIX

Miljøvernere tapte rettssaken mot staten

MiljøFlere miljøorganisasjoner saksøkte staten. De mener mer oljeleting i Barentshavet bryter med Grunnloven. Organisasjonene nådde ikke fram, og de må i tillegg betale 580.000 kroner.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Dette var Norges første klima-rettssak. Den gikk for Oslo tingrett, og dommen falt torsdag 4. januar.

Fakta om miljøparagrafen

Slik lyder paragraf 112 i Grunnloven, også kjent som miljøparagrafen:

  • "Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger."

Kilde: Lovdata 

Tre organisasjoner saksøkte staten

Staten ble frifunnet. Det var Greenpeace, Natur og Ungdom (NU) og Besteforeldrenes klimaaksjon som gikk til sak. De må betale Olje- og energidepartementets sakskostnader på 580.000 kroner.

Bakgrunnen for saken er regjeringens tildeling av områder for oljeleting i Barentshavet, nord for Finnmark og Troms. Det dreier seg om 23. runde med konsesjoner til å drive leting, og de ble delt ut i 2016.

Organisasjonene mener tildelingen er i strid med Grunnlovens paragraf 112. De krevde at vedtaket må kjennes ugyldig.

– Staten er fornøyd

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted førte saken for staten.

– Staten er godt fornøyd med at tingretten har gitt oss fullt medhold. Saksøkerne angrep vedtaket på to grunnlag: At det var i strid med Grunnloven og at det var saksbehandlingsfeil. Og tingretten har slått klart fast at det var ingen av delene, sier Sejersted til nyhetsbyrået NTB.

Grunnloven paragraf 112 kalles miljøparagrafen. Den slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen. Den sier også at ressursene skal forvaltes slik at også rettighetene til kommende generasjoner ivaretas. Paragrafen pålegger staten å gjøre tiltak for å få til dette.

Organisasjonene vurderer anke

Ingrid Skjoldvær er leder i Natur og Ungdom. Hun sier de visste at tap var et mulig resultat.

Nå vil organisasjonen lese dommen nøye. Så vil du bestemme seg for om de anker den.

– Vi har jo tatt dette til retten fordi vi mener det er en viktig sak. Vi har et ønske om å ta saken videre. Men det er en stor økonomisk belastning, sier Ingrid Skjoldvær.

Les også: Stor interesse for norsk klimarettssak 

GIKK TIL SAK: Ketil Lund (til venstre) fra Besteforeldrenes klimaaksjon, Ingrid Skjoldvær fra Natur og Ungdom, Truls Gulowsen fra Greenpeace og advokat Cathrine Hambro.

FOTO: GORM KALLESTAD / NTB SCANPIX

De starter kronerulling

Organisasjonene har allerede har brukt over to millioner kroner på klima-rettssaken. Nå får de to uker på seg til å betale departementets omkostninger.

– Vi betaler alltid for oss. Det skal vi klare, sier Truls Gulowsen. Han er leder i Greenpeace.

Gulowsen forteller likevel at de er avhengige av at folk gir dem penger i en kronerulling.

Retten: Loven gjelder ikke utslipp i utlandet

Tingretten mener at miljøparagrafen ikke gjelder for utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass.

Både Ingrid Skjoldvær og Truls Gulowsen er uenige i dette.

– Klimaproblemet kjenner ingen landegrenser. Klimaet tåler ikke mer olje, samme hvor denne forurensningen oppstår, sier Skjoldvær.

Saksøkerne mener tildelingen av konsesjoner ikke bare bryter med Grunnloven, men også strider mot Norges klima-forpliktelser i Parisavtalen.

TINGRETTEN: Det var lang kø utenfor Oslo tingrett da rettssaken startet.

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB SCANPIX