ENIGE: Storbritannias statsminister sammen med EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.

FOTO: YVES HERMAN / REUTERS / NTB SCANPIX

Klart for neste del av brexit

PolitikkEU og Storbritannia er enige om hvordan «skilsmissen» skal skje. Men det er neste del av forhandlingene som blir den vanskeligste. Det spår EU-president Donald Tusk.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Storbritannia og EU ble enige fredag 8. desember.

Blant annet skal britene skal betale inn til EU det de allerede har forpliktet seg til som medlem i unionen. Det beløpet er beregnet til mellom 40 og 45 milliarder euro. Det tilsvarer mellom 390 og 440 milliarder kroner.

Fakta om brexit 

  • 23. juni 2016 holdt Storbritannia avstemning om å melde seg ut av EU. 51,9 prosent stemte for.
  • 19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.
  • 29. mars 2019 går Storbritannia automatisk ut av EU. Det skjer hvis ikke partene enstemmig blir enige om en utsettelse.

Kilde: NTB

Grense-spørsmål var vanskelig

Mot slutten av disse forhandlingene truet partiet DUP med å stoppe alt. Dette nordirske partiet nektet først å godta den delen av avtalen som gjelder grensen mellom Irland og Nord-Irland. Men til slutt ble det enighet.

Fredag morgen kunne den britiske statsministeren Theresa May og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker møte journalistene. Med seg hadde ferdig utfylte «skilsmisse-papirer».

– Jeg mener vi nå har fått det gjennombruddet vi trengte, sa Juncker.

– Vi har arbeidet ekstremt hardt denne uka. Som dere alle kan se, har det ikke vært enkelt for noen av oss, sa May.

Forhandlinger om overgangen i vente

EU har stilt krav til Storbritannia for at det skulle være aktuelt å gå videre til del to av samtalene om utmelding. Det handlet om at det skulle være «tilstrekkelige framskritt» i forhandlingene om planen for selve skilsmissen.

Fase to vil også inneholde diskusjoner om overgangs-ordninger, samt en framtidig handelsavtale.

Dette blir de mest krevende forhandlingene. Det mener både eksperter, politikere og EU-diplomater.

Tusk med nye retningslinjer

Donald Tusk fra Polen er EUs president. Han har fulgt opp om enigheten om skillsmisse med et forslag til retningslinjer for de videre forhandlingene.

Tusk foreslår blant annet at forhandlerne umiddelbart bør begynne å diskutere overgangsperioden etter brexit. I tillegg bør det settes i gang foreløpige samtaler om handel.

Les også: EUs ledere lover å holde sammen 

EUs PRESIDENT: Donald Tusk fra Polen.

FOTO: CLODAGH KILCOYNE / REUTERS / NTB SCANPIX

Tusk: Det vanskeligste foran oss

EU-president Tusk kaller enigheten en personlig seier for statsminister May.

– Men la oss huske at det vanskeligste fortsatt ligger foran oss. Vi vet alle at det er vanskelig å gå fra hverandre. Men det er mye vanskeligere å gå fra hverandre og så bygge opp et nytt forhold, sier han.

EUs forhandler: Venter Canada-modell

May sier hun ser fram til å komme i gang med samtalene om handel. Hun har stått fast på at målet er en unik avtale. Den skal ikke bare bygge videre på avtaler som allerede er laget.

Men den ideen ble avslått av EUs sjef-forhandler Michel Barnier.

Den britiske regjeringen har utelukket at landet fortsatt skal være med i EUs toll-union og det såkalte indre markedet. Slik har britene selv kraftig begrenset hva som er mulig å få til. Det mener sjef-forhandleren.

Det eneste alternativet som gjenstår, er en frihandelsavtale av samme type som den Canada nylig inngikk med EU. Det sier Michel Barnier.

SLUTT: Etter brexit-avstemningen er det klart for «skilsmisse» mellom EU og Storbritannia.

ARKIVFOTO: TOLGA AKMEN / REUTERS / NTB SCANPIX

Norge ønsker avtale med Storbritannia

Marit Berger Røsland fra Høyre er Norges Europa-minister. Hun mener det er svært positivt at EU og Storbritannia nå har fått rammene for skilsmissen på plass.

– En ordnet brexit er bra for Europa og bra for oss, sier hun.

Men for Norge gjenstår jobben fortsatt.

– Dette er ikke en avtale som sikrer norske borgeres rettigheter, sier Røsland.

Norges håp er at avtalen mellom EU og Storbritannia om borgeres rettigheter kan utvides til EØS-landene. Slik vil den også omfatte nordmenn i Storbritannia og briter i Norge.