HALVSPIST: Samlet kastes det 355.000 tonn mat i Norge årlig.

FOTO: SHUTTERSTOCK / NTB SCANPIX

Planlagte storinnkjøp kan gi mer matsvinn

MiljøPlanlegging for lang tid og storinnkjøp en gang i uka. Det har vært rådene for å redusere matsvinn. En ny undersøkelse tyder på at det ikke fungerer likevel.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Rapporten er laget av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Den er basert på undersøkelser i 26 norske hjem. Forskerne har sett på hvordan beboerne handler mat og håndterer den.

Fakta om matsvinn

  • Matsvinn er mat for mennesker som enten kastes eller ender opp som annet enn menneskemat.
  • Samlet kastes det 355.000 tonn mat i Norge årlig. Dette tilsvarer 68,7 kilo per innbygger. Det viste tall i 2016. Svinnet er redusert med 25.000 tonn siden 2010.
  • Hver nordmann kaster i gjennomsnitt 42,1 kilo mat i året. Det tilsvarer 13 prosent av forbruket i hjemmene.
  • Hjemmene står for 61 prosent av matsvinnet. Så følger matindustrien (21 prosent), dagligvarehandelen (17 prosent) og grossistene (1 prosent).

Kilder: Matsvinn.no og ForMat

Uventede ting skjer

Storinnkjøp gjør at mulighetene til å endre på ting i hverdagen blir mindre. Det sier forskerne Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm.

– Å handle inn til sju middager om gangen kan lett føre til matsvinn, fordi det alltid oppstår noe uventet, forteller forskerne.

Familier er de verste

De verste til å kaste mat er i aldersgruppen 25–39 år. Særlig gjelder det familier med barn. Det er vanskelig å vite hvor mye barna kommer til å spise. Dette gjør at familiene kaster mye mat.

Forskerne har flere råd til folk og matbutikker. De ber folk være bevisst på å ikke kjøpe for mange matvarer med kort holdbarhet. I tillegg bør de kjøpe varer som kan brukes på flere måter. Et annet råd er å bruke fryseren til å lagre matrester eller mat som snart går ut på dato eller matrester.

Billig mat går i bøtta

Folk kaster mest frukt, grønt og brød. Det viser undersøkelsen.

Dyrere råvarer som kjøtt og fisk i større blir spist. Billigere mat kastes oftere. 42 prosent kaster mat bare fordi den har gått ut på dato.

Matforhandlere oppfordres til å droppe datostempling på mat der det ikke er fare for helse om man spiser den etter at den er gått ut på dato. Ideen er å la forbrukeren stole på nesa si i stedet.

GRØNNSAKER:
Folk kaster mest frukt, grønt og brød.

ILLUSTRASJONSFOTO: BERIT ROALD / NTB SCANPIX

Mat kan være dårlig som gave

Det er populært å gi mat i gave. Men ofte blir den ikke spist. Det har forskerne funnet ut.

– Matgaver ofte er uvant mat. Og en anledning til å bruke den dukker dermed ikke opp. Å gi mat som gave til andre er en dårlig idé, sier Nina Heidenstrøm.