ROHINGYAER: Folk på flukt fra Myanmar til Bangladesh. De siste ukene har flere hundretusener forlatt hjemmene sine og krysset grensa.

Foto: Mohammad Ponir Hossain / Reuters / NTB scanpix

Stor hjelpeaksjon for rohingyaer fra Myanmar

SamfunnRohingyane regnes for å være blant verdens mest forfulgte folkegrupper. Hundretusener av dem har den siste tiden flyktet fra Myanmar til Bangladesh.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Mange av dem bor i flyktningleirer ved Cox’s Bazar i Bangladesh. Kapasiteten i Flyktningleirene er helt sprengt etter den enorme strømmen av rohingyaer fra Myanmar de siste tre ukene.

Nå skal det sendes flere fly med nødhjelp til området. Det opplyste FN tirsdag 12. september. Flyene skal ha med seg tonnevis av nødhjelp. Det første flyet har allerede fraktet 91 tonn med materialer til flyktningboliger, tepper og annen nødhjelp. Flyet er sendt av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Fakta om rohingyaene

  • Muslimsk folkegruppe i Myanmar, et land der det bor flest buddhister. Rohingyaene holder til i de vestlige delene av landet, særlig i delstaten Rakhine.
  • Myndighetene mener rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh.
  • FN mener rohingyaene er en av verdens mest forfulgte minoriteter. FN har anslått at de teller 800.000 personer. Andre har tall på opptil 1,3 millioner.
  • Siden 25. august har 370.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar. Det skjer etter nye kamper i den urolige delstaten Rakhine.

Flukten fra Myanmar fortsetter

Det har så langt kommet 370.000 flyktninger fra Myanmar til Bangladesh. Det anslår FN.

Flyktningstrømmen har kommet siden konflikten mellom rohingya-muslimer og militæret i Myanmar blusset opp 25. august. Da angrep militante rohingyaer flere politistasjoner i delstaten Rakhine.

Trolig er tallet enda høyere enn hva FN har beregnet. Mange flyktninger fortsatt er i bevegelse og ennå ikke har ankommet leirene. Det opplyser UNHCR.

Statsministeren lover hjelp

Sheikh Hasina er statsminister i Bangladesh. Hun lover at alle rohingyaene skal få tak over hodet og mat.

– Det er vanskelig, men vi har gjort vårt beste for at de skal få beskyttelse. Vi blir stående ved deres side, sier statsministeren

Hun besøkte flyktningleiren Kutupalong tirsdag.

Hasina ber om press mot Myanmar

Statsminister Hasina ber også verdenssamfunnet øke presset på Myanmar. Hun mener landet må ta tilbake de som har flyktet.

– Vi kan ikke tåle noen urettferdighet, sa hun.

Myanmar er også kjent som Burma. Mange i landet regner rohingyaer som bengalere. Dette er en folkegruppe som utgjør 98 prosent av befolkningen i Bangladesh. Men Bangladesh har heller ikke villet gi rohingyaer fra Myanmar statsborgerskap. Dermed har denne minoriteten i lang tid måttet leve som statsløs. Det gjelder både i det buddhist-dominerte Myanmar og muslimskdominerte Bangladesh.

De siste dagene er det kommet meldinger om at Myanmar har lagt landminer langs grensen. Samtidig blir rohingyaer som vil tilbake, bedt om bevis på at de er myanmarske statsborgere. Det gjelder kun et fåtall av dem.

FLYKTNINGLEIR: Nylig ankomne rohingya-flyktninger ved Kutupalang i Bangladesh.

Foto: Mohammad Ponir Hossain / Reuters / NTB scanpix

Mange er utmattet og syke

De fleste flyktningene som ankommer Bangladesh, har gått i flere dager. Hjelpearbeidere opplyser at mange er syke og utmattet. Flyktningene har et desperat behov for tak over hodet, mat og rent vann.

George Graham er Redd Barnas humanitære ekspert. Han sier at behovet er langt større enn de så for seg. Graham ber verdenssamfunnet raskt øke hjelpen. Han er spesielt bekymret for barna.

– Hundrevis av barn har flyktet alene, Det øker risikoen for å bli utsatt for misbruk og menneskehandel på veien. Flere barn har også mistet eller er blitt atskilt fra sine familiemedlemmer i kaoset konflikten har skapt. Vi må prioritere gjenforening av familier og sørge for at disse barna får ekstra støtte, sier George Graham.

Hundretuser flyktet i fjor

Redd Barna krever også uhindret tilgang til den nordlige delen av delstaten Rakhine. Det er der militæroperasjonen pågår.

Fra før av bor rundt 300.000 rohingyaer i leirene i Bangladesh. De flyktet etter en tilsvarende militæroperasjon i fjor høst. Den kom etter et rohingya-angrep på myanmarske sikkerhetsstyrker.

KRITIKK: Folk i en demonstrasjon i India til støtte for rohingyaene brenner et bilde av regjeringssjef Aung San Suu Kyi.

Foto: Rupak De Chowdhuri / Reuters / NTB scanpix

Fredsprisvinner får kritikk

Aung San Suu Kyi fikk Nobels fredspris for kampen mot militær-styret i Myanmar. Nå er hun landets regjeringssjef.

Suu Kyi har fått kraftig kritikk internasjonalt for hvordan landet har håndtert rohingya-konflikten. FNs høykommissær for menneskerettigheter har anklaget Myanmar for systematiske angrep på rohingyaene.

Høykommissæren sier dette er etnisk rensing. Dette begrepes brukes om å fordrive en folkegruppe fra et område ved hjelp av tvang, press eller frykt.

Aung San Suu Kyi skulle etter planen på FNs hovedforsamling senere i september. Men det blir ikke noe av. Isteden kommer visepresident Henry Van Thio. Suu Kyi har ikke sagt noe om hvorfor hun ikke møter i FN.

PÅ FLUKT: Rohingyaer krysser grensa mellom Myanmar og Bangladesh.

Foto: Danish Siddiqui / Reuters / NTB scanpix