SPARE: Halvparten av de spurte i en undersøkelse angrer på at de startet med boligsparing tidligere.

Illustrasjonsfoto: Racorn / Shutterstock / NTB scanpix

Færre bruker bolig-spareordning for unge

ØkonomiBSU står for Boligsparing for Ungdom, og man får fradrag på skatten. Men i fjor benyttet under halvparten av dem mellom 18 og 29 år denne muligheten.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

BSU er for alle mellom 13 og 34 år. De kan sette inn opptil 25.000 kroner i året. Det gir inntil 5.000 kroner i skattefradrag.

Banken Nordea har gjort en undersøkelse. De ba selskapet YouGov spørre folk om de bruker ordningen med BSU.

Fakta om Boligsparing for Ungdom (BSU)

  • Boligsparing for ungdom (BSU) er en ordning for dem under 34 år.
  • De har mulighet til å spare inntil 25.000 kroner i året. De får 20 prosent skattefradrag for sparebeløpet.
  • Grensen for sparing er 300.000 kroner. Det vil ta minst tolv år å spare opp maksimalt sparebeløp.
  • Pengene skal brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av gjeld på bolig.

Andelen som sparer faller

I 2013 sa 84 prosent av unge mellom 18 og 29 år at de satte inn penger på BSU-konto. I 2015 var andelen falt til 60 prosent. Nå svarer 49 prosent i denne aldersgruppen at de brukte ordningen i fjor.

Elin Reitan er forbrukerøkonom i Nordea. Hun er overrasket over at ikke flere bruker BSU. Reitan kaller ordningen «gullkantet», altså at den er svært gunstig.

– De høye boligprisene gjør det nødvendig for de aller fleste å spare for å kunne realisere boligdrømmen. Samtidig burde skattelettelsen og den gode BSU-renta være god motivasjon for denne typen boligsparing, sier Elin Reitan.

Boligprisene går oppover

Prisene på boliger går stort sett oppover. Derfor burde utviklingen ha vær at flere unge sparte penger til bolig, ikke færre. Det mener forbrukerøkonom Reitan.

Mange foreldre bidrar med penger når unge kjøper bolig. Reitan tror det kan være en mulig årsak til nedgangen.

– Kanskje er det mange som belager seg på foreldrene fremfor å spare på egen hånd. Det er dumt om foreldrehjelpen er blitt en sovepute for barna, sier hun.

FORBRUKERØKONOM: Magne Gundersen i Sparebanken 1.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Foreldrene stiller opp

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 Gruppen er helt enig. Han forteller at mange foreldre bidrar med penger til boligkjøp – og at en del setter av barnetrygden fra barna ser små. I tillegg bidrar til og med en del besteforeldre til sparing i fond for barna.

Mange foreldre kjøper også boligen sammen med barna eller stiller med sikkerhet. Det forteller Magne Gundersen.

– Da ser ikke de unge behovet for å spare selv. Hvorfor leve enkelt og spartansk når mamma og pappa stiller opp uansett? sier han.

Ingen angrer på at de sparte

Resultatet blir at de unge ikke lærer seg å legge til side litt penger hver måned. Det mener Magne Gundersen.

– Men det er en god vane å ha. Jeg har aldri møtt noen som angrer på at de har spart, sier han.

Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB.

– Blant våre kunder som sparer i BSU, er det svært få under 18 år. De fleste oppretter en BSU-konto når de har kommet inn i 20-årene, sier hun.

FORBRUKERØKONOM: Silje Sandmæl i DNB.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

De som kunne ha trengt det mest

Sandmæl sier hun heller ikke har møtt noen som angrer på at de sparte. Banken har sammen med Respons Analyse gjennomført en undersøkelse om dette. Der sa halvparten av dem i alderen 25–34 år sier at de angrer på at de ikke startet tidligere med boligsparing.

Silje Sandmæl er også bekymret på vegne av alle dem som ikke bruker muligheten for BSU. De er de som kunne ha trengt det mest, mener hun.

– Det har vært en nedgang i antall nyåpnede BSU-kontoer de siste årene. Kun én av tre unge DNB-kunder sparer i BSU, sier Sandmæl.