STRESS: De siste tiårene har stadig flere unge rapportert at de opplever psykiske helseplager. Særlig gjelder det jenter.

Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix

Ungdom blir stresset av skolen

HelseStress knyttet til skolen henger nært sammen med ungdommers psykiske plager. Det kommer fram i en ny forskningsrapport. Her er noen råd for å takle presset.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

De siste tiårene har stadig flere unge rapportert at de opplever psykiske helseplager. Særlig gjelder det jenter.

I juni i år kom en rapport der ungdommer forteller at stress knyttet til skolen er den viktigste årsaken til plagene. Rapporten er laget av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Fakta om ungdom og stress

  • Forskerne intervjuet 29 gutter og jenter på 10. klassetrinn i to ungdomsmiljøer i Oslo. I tillegg brukte de informasjon fra Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo 2015.
  • Ifølge Ungdata er 53 prosent av jentene på 10. trinn ganske mye eller veldig mye plaget av psykiske helseplager. For guttene er tallet 26 prosent.
  • Selv om nivået på psykiske helseplager ligger litt høyere i Oslo enn resten av landet, er ikke dette et Oslo-fenomen. Det mener forskerne.

«Døgnet har for få timer»

– De forteller om prestasjonspress og at de aldri har tid til å hente seg inn. Det er stress av typen «døgnet har for få timer», sier Ingunn Marie Eriksen. Hun er forsker og har ledet studien.

– I tillegg opplever mange en håpløshet med tanke på framtida og et ansvar for å bli noe de opplever som bra nok, sier forskeren.

Ungdommene forteller at de kjenner mer på skolestress enn stress knyttet til kroppspress og sosiale medier.

Jenter er både enige og uenige

Vi har møtt tre jenter. Alle er nettopp ferdige med 10. klasse. De er både enige og uenige i det som kommer fram i undersøkelsen.

– Jeg har en del angst, og den trigges av skolen: Alle eksamenene og at det er mye man skal gjennomføre. Hvis det var noe jeg ikke skjønte i et fag, ble jeg veldig stresset, for hva hvis jeg kom opp i eksamen i det faget, forteller Sara Ingebrigtsen. Hun er 15 år.

– Jeg har lyst til å gjøre det bra. Det er mye jeg har lyst til å få til, både på skolen og ved siden av, sier Sara.

Sofie blir ikke stresset av skolen

Sofie Heggstad kjenner seg ikke særlig stresset av skolen.

– Jeg har aldri tenkt at hele fremtiden hviler på karakterene jeg får. Da er andre kilder mer stressende, som sosiale ting, trening og kroppspress, mener hun.

Heller ikke Dunja Simic plages veldig av skolestress.

– Det skolepresset jeg kjenner, kommer hjemmefra, for å være ærlig. Jeg vet at foreldrene mine forventer mye av meg. Likevel vet jeg jo at hvis jeg får en 3-er på en prøve, er det OK, sier hun.

Alle de tre har kommet inn på videregående skoler som har høyt snitt. Sara har planer om å bli lege. Sofie vil bli psykolog. Dunja har ikke framtidsplanene klare ennå.

VENNINNER: Dunja Simic (til venstre), Sara Ingebrigtsen og Sofie Heggstad opplever skolestresset litt forskjellig.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Psykolog: – Bør tas alvorlig

Tilmann von Soest er psykolog og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han er en av forskerne som har jobbet med undersøkelsen.

Litt stress trenger ikke være skadelig. Og det er til en viss grad en naturlig del av en skolehverdag. Det sier von Soest.

– Men hvis man hele tiden føler på utfordringer og forventninger som man ikke vet om man kan takle, kan det føre til psykiske plager, som at man blir lei seg og engstelig, sier han.

Resultatene fra undersøkelsene stemmer godt overens med signaler psykologen får fra kommuner og skoler.

– Mye tyder på at dette er noe vi skal ta alvorlig, sier han.

Psykologen har råd til unge

Det finnes strategier som kan hjelpe ungdom til å takle det stresset knyttet til skolen. Det mener psykolog Tilmann von Soest. For det første øker stresset hvis målene og forventningene man har, er uklare, svært høye og ligger langt fram i tid.

– En grei strategi er å lage seg mål som er nær i tid, realistiske, og der det er helt klart hva man må gjøre for å få det til. Hvis målet for eksempel er å komme inn på legestudiet, kan det være lurt å sette seg flere delmål. Men også å vurdere: Hva hvis jeg ikke oppnår det? Kanskje går ikke verden under om jeg må sette meg noen nye mål, sier psykologen.

Sett deg sosiale mål

For det andre anbefaler han elevene å ikke bare se på prestasjoner. De kan også sette seg andre mål, for eksempel sosiale mål.

– I dag legges det veldig vekt på akademiske ferdigheter, men i arbeidslivet er også det sosiale viktig. Poenget er å skape seg mål man kan mestre, for å opparbeide tro på mestring, sier psykologen.

LESE: Ungdommer forteller om prestasjonspress og at de aldri har tid til å hente seg inn igjen.

Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix

Mange får hjelp av foreldre

I undersøkelsen sier ungdommene at foreldrene tar unna for det stresset de kjenner fra skolen. Unntaket er jenter med minoritetsbakgrunn.

– Det er en fin rolle foreldrene kan spille. Om man får en dårlig karakter på en prøve, trenger ikke hele livet være ødelagt, sier psykolog Tilmann von Soest.

Dunja, Sara og Sofie har ulike måter for å takle det skolerelaterte stresset på.

– Jeg må bare få ting gjort og kjenner at litt press faktisk kan være bra, sier Sofie.

Sara har danset i mange år og kjenner at det hjelper.

– Det er godt å gjøre noe annet, der jeg slipper å tenke på skolen, sier hun.