PRØVEVALG: Horten ble valgt ut som kommune da Valgdirektoratet prøvde ut systemer nylig.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Slik telles stemmene ved valget

PolitikkÉn enkelt stemmeseddel kan avgjøre om din kandidat kommer inn på Stortinget eller ikke.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Mandag 11. september holdes valget. I mange kommuner er valglokalene åpne også søndag 10. september.

Det er første gang valget gjennomføres av Valgdirektoratet. Direktoratet ble opprettet i 2016 og ligger i Tønsberg.

Fakta om valgordningen i Norge

  • Hvert av landets 19 fylker utgjør et valgdistrikt.
  • Det velges 169 representanter til Stortinget. Antall representanter fra hvert valgdistrikt avhenger av fylkenes innbyggertall og areal. Fylker med lav tetthet i befolkning får flere representanter enn folketallet skulle tilsi.
  • Av representantene velges 150 som direktemandater etter valgresultatet i det enkelte fylke. Det velges dessuten 19 utjevningsmandater. Det er ett for hvert fylke.
  • Utjevningsmandatene fordeles mellom valglistene som har fått færre direktemandater enn deres oppslutning i hele landet skulle tilsi.
  • Det er en sperregrense på 4 prosent. Det betyr at bare partier som kommer over dette er med ved fordelingen av utjevningsmandatene.

Kilde: Store norske leksikon

Prøvevalg i Horten

Onsdag 23. august hadde direktoratet et prøvevalg med gjennomkjøring av maskineriet for telling i Horten.

– Det gikk veldig bra. Alt gikk på skinner, sier rådgiver Lise Merkesdal.

– Hver stemme teller

Det blir satt opp til sammen 2.134 valglokaler på valgdagen. I tillegg er det 899 lokaler der man kan forhåndsstemme.

I alt har nesten 3,8 millioner nordmenn rett til å stemme ved valget.

– Hver stemme teller, sier Lise Merkesdal.

Hun oppfordrer sterkt alle til å bruke stemmeretten.

– Det eneste man egentlig trenger å gjøre, er å bestemme seg for hvem man vil stemme på. Men det er jo ofte det vanskelige, sier rådgiveren.

Man kan gjøre rettelser

Hvor mange partier som stiller til valg, varierer fra fylke til fylke. I alt stiller 24 partier på landsbasis.

I valglokalet skal man stå bak en gardin. Der velger man seddelen til det partiet man vil stemme på. Så bretter man den sammen og putter den i valgurnen.

Det er også mulig å gjøre rettelser på seddelen.

– Man kan enten renummerere kandidatene, det vil si å flytte dem opp eller ned på lista. Eller stryke kandidater man ikke liker, opplyser Merkesdal.

Stemmene telles flere ganger

Når stemmelokalene stenger, vil hvert valglokale gjøre en såkalt urnetelling. Det vil si å sjekke at antallet stemmesedler stemmer overens med oppmøtet som er registrert på valglistene.

Urnene blir så fraktet til valgstyret i de enkelte kommunene. De gjør en foreløpig opptelling. Det skjer før den endelige opptellingen.

– Flere tellinger gjør at man kan unngå feil, sier rådgiver Lise Merkesdal.

GARDIN: Man skal være alene i stemmeavlukket.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Telling for å se mandater

Når kommunene er ferdige med sin telling, sendes stemmesedlene videre til fylkesvalgstyret. De gjør en kontrolltelling for å sjekke at de kommer til samme resultat i kommunene.

Fylkesvalgstyret foretar deretter valgoppgjøret. Dette er fordelingen av mandater. Det er først da man kan se hvem av partienes kandidater som får plass på Stortinget.

Hackere kan lage problemer

Rundt halvparten av stemmesedlene telles elektronisk. Særlig skjer det i de største kommunene, som har tatt i bruk et nytt datasystem. Dette systemet heter EVA og bruker 8–10 minutter på å skanne 1.000 stemmesedler.

– Skanning er mye mer effektivt for de store kommunene. I mindre kommuner er det mer overkommelig å telle manuelt, sier Merkesdal.

Ulempen med datatelling er økt sårbarhet for valgfusk og dataangrep mot systemet.

– Vi har lenge vært klar over problemet med hacking. Og vi har satt i gang veldig mange tiltak for å forhindre dette. Det er liten sjanse for at noen skal greie å hacke systemet, sier Merkesdal.

Noen stemmer teller ikke

Det skal mye til for at datamaskinene ikke greier å lese stemmesedlene. Men noen kan mangle stempel, eller være klusset med på måter som maskinene ikke forstår. Disse valgsedlene blir sendt videre til sjekk i valgstyret.

– Som regel er det lett å se hva velgeren har ment. Men et fåtall må likevel forkastes, sier Merkesdal.

NØDVENDIG: Har ikke stemmeseddelen stempel, teller den ikke.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Sedlene må ha stempel

Dette gjelder stemmesedler som mangler stempel. En stemme blir også forkastet dersom en velger stemmer i en annen kommune enn der hun eller han er registrert. Det samme gjelder om han eller hun velger seg et parti som ikke er representert i hjemfylket.

Ved stortingsvalget i 2013 ble i alt 3.255 stemmesedler forkastet.