SAMETINGSSALEN: Her er Sametinget samlet i plenum. 39 representanter velges fra 7 valgkretser hvert fjerde år.

ARKIVFOTO: DENIS CAVIGLIA / SAMETINGET (CC BY)

Sametingsvalget handler om å ta tilbake sin identitet og historie

PolitikkNesten 2.000 flere kan stemme ved årets sametingsvalg. Det er i Sør-Norge og blant de eldste det er flere som er registrert i valgmanntallet til Sametinget.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

– Jeg tror det er flere og flere som får det greit med seg selv med det å være same, også blant de eldste. Det sier plenumsleder i Sametinget, Jørn Are Gaski.

Fakta om valg til Sametinget

  • Samtingsvalget holdes samtidig som stortingsvalget, 11. september 2017
  • For å kunne stemme må man være registrert i Sametingets valgmanntall.
  • For å bli registrert må man avgi erklæring om at man oppfatter seg som same og enten har samisk som hjemmespråk eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk. Eller er barn av en person som står eller har stått i valgmanntallet.
  • Det første valget til Sametinget var i 1989.

Til sametingsvalget i år står det 1.953 flere personer i manntallet enn ved valget for fire år siden. Aller størst økning har det vært blant de eldste velgerne, fra 67 år og oppover. Geografisk har økningen vært størst i Sør-Norge. Der har antallet stemmeberettigede økt med 29 prosent.

– Stort steg å melde seg inn

De fleste som har stått i manntallet til sametingsvalget hittil, har vært velgere over 40. Men Gaski håper at årets trend med flere av de yngste og eldste viser at noe har løsnet.

– Det er mange av de eldste i min familie som ikke står i manntallet. Og dette er folk som har samisk som morsmål. De har nok opplevd en del diskriminering og at det var lite positivt i å være samisk, sier Gaski.

Han får støtte av lederen for den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Dávvet Solbakk.

– Mange av de eldre samene har opplevd den hardeste fornorskningen. Mine besteforeldre har gått på internatskole, og det er et stort steg for dem å melde seg inn i manntallet og det samiske samfunnet, sier Solbakk.

Identitetsmarkør

Ved forrige valg stemte 66,9 prosent av dem som sto i manntallet. Både Gaski og Solbakk mener mange registrerer seg i manntallet for å markere at de er samiske, vel så mye som fordi de ønsker å delta politisk.

FLERE MARKERER AT DE ER SAMISKE: Sør-Norge valgkrets vokser mest, her vaier sameflagget på Oppsal i Oslo.

ARKIVFOTO: JON EEG / NTB SCANPIX

– I Sør-Norge er det en identitetsmarkør å skrive seg inn i manntallet. Det er gjerne eldre samer som har flyttet sørover for lenge siden, som skriver seg inn nå. Så gjør barnebarna deres det også, sier Gaski.

Han mener at utflyttingen ikke er stor nok til å forklare veksten i Sør-Norge. Så det må være nye velgere som har blitt bevisstgjort.

– Det handler om å ta tilbake sin samiske identitet og historie, sier Gaski.

Sannhetskommisjonen engasjerte

Nasjonale politiske saker har også fått flere til å engasjere seg, mener Solbakk. For eksempel sannhetskommisjonen som skal granske fornorskningen.

– Jeg opplever samisk ungdom som kjempeengasjert. Det virker som om det er veldig i vinden, og ungdom forstår alvoret i å engasjere seg, sier Solbakk.

– Det er et stort skritt å melde seg inn i manntallet, for da er man samisk. Og så synes jeg at alle skal bruke den stemmen de har fått, oppfordrer Solbakk.

OFFENTLIG DISKRIMINERING: Helt fram til 1960-tallet innførte norske myndigheter særlover som skulle gjøre samene mer norske. Den samiske kulturen «fantes ikke», og samene skulle helt og fullt bli en del av den norske befolkningen. Bildet er fra en internatskole for samiske barn i Karasjok, januar 1950.

ARKIVFOTO: SVERRE A. BØRETZEN / NTB SCANPIX

Mange må forhåndsstemme

Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning advarer mot å legge for mye vekt på at manntallet nå har økt med 13 prosent. Før forrige valg hadde det økt med 8 prosent.

– Manntallet har økt jevnt og trutt ved hvert valg, sier Saglie.

Den jevne økningen betyr også at selv om stadig flere stemmer ved sametingsvalget, blir det også flere som ikke stemmer.

Gaski sier at han ved hvert valg mottar fortvilte telefoner fra personer som trodde de kunne stemme på valgdagen, men som ikke får avlagt stemme.

I kommuner med under 30 registrerte velgere til Sametinget, må nemlig alle som ønsker å delta i valget, avlegge forhåndsstemme. Det er for å sikre dem hemmelig valg.

En løsning på det kunne vært en valgterminal i valglokalet der man stemmer elektronisk, mener Gaski.