DIKTATOR: Venezuelas president Nicolás Maduro mener valget på en grunnlovsgivende forsamling er en seier for revolusjonen som hans avdøde forgjenger Hugo Chávez innledet i 1999.

FOTO: REUTERS / NTB SCANPIX

Frykt for mer vold i Venezuela

SamfunnUSA stempler Nicolás Maduro som diktator og fryser alle verdier han måtte ha i USA. Eksperter spår mer vold i Venezuelas gater etter et omstridt valg.

  • © NTB
  • Published:
  • Updated:

– Det illegitime valget bekrefter at president Maduro er en diktator, som overser viljen til det venezuelanske folket. Det sier USAs finansminister Steven Mnuchin i en uttalelse etter valget.

Fakta om krisen i Venezuela

  • Opposisjonen i Venezuela krever at president Nicolás Maduro går av.
  • Opposisjonen mener at hans politikk er årsak til den dype økonomiske krisen som preger landet.
  • Maduro overtok som president i 2013 etter at Hugo Chávez døde.
  • Venezuelas høyesterett vedtok i mars å ta den lovgivende makten fra nasjonalforsamlingen etter at opposisjonen vant, men omgjorde vedtaket som følge av massive protester.
  • Protestene fortsatte, og siden april har rundt 120 personer mistet livet i opptøyer og sammenstøt. Flere tusen er såret eller arrestert.
  • Maduro arrangerte nylig valg på en grunnlovsgivende forsamling. Opposisjonen boikottet valget.
  • Den nye forsamlingen får makt til å endre lover og oppløse nasjonalforsamlingen, der opposisjonen har hatt flertall siden valget i 2015.
  • Oljerike Venezuela sliter med skyhøy inflasjon, økende kriminalitet og arbeidsledighet og mangel på medisiner og andre basisvarer.
  • Hittil i år har over 52.000 venezuelanere søkt asyl i utlandet, nesten dobbelt så mange som i hele fjor.

Kilder: NTB, AP, AFP

USA har i likhet med EU og en rekke latinamerikanske land rettet kraftig kritikk mot søndagens valg på ny grunnlovgivende forsamling. Den nye forsamlingen vil ha makt til å oppløse nasjonalforsamlingen der opposisjonen fikk flertall ved et valg i fjor.

– Mer vold

Eksperter mener at situasjonen i det latinamerikanske landet er blitt svært usikker etter valget som regjeringen sier den vant.

– Opposisjonen kommer til å kjøre knallhardt på med flere demonstrasjoner. Presset i gatene vil øke, og det vil bli mer vold, sier Benedicte Bull. Hun er professor og ekspert på Latin-Amerika ved Universitetet i Oslo.

Nå holder Venezuela pusten. Den nye forsamlingen skulle etter planen tre sammen 72 timer etter valget i bygget til nasjonalforsamlingen, der opposisjonen har flertall.

– Det store spørsmålet er hva som skjer da, sier Bull.

Hun krysser samtidig fingrene for at ikke USA gjør noe dumt.

– Republikaneren Marco Rubio har fått stor innflytelse på USAs latinamerikapolitikk. Det er svært uheldig fordi han står for en tradisjonell intervensjonistlinje, med en aggressiv politikk, sier hun.

Tunge tider i vente

Førsteamanuensis Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen tror Venezuelas befolkning har tunge tider i vente.

– Valgseieren kan holde Maduro ved makten, men vil gjøre lidelsene til befolkningen i Venezuela verre, sier han.

Minst ti mennesker ble drept i opptøyer og sammenstøt under valget, som opposisjonen boikottet. Over hundre mennesker er drept siden demonstrasjonene mot regimet begynte tidligere i år.

Siden Maduro kom til makten i 2013, har økonomien i landet vært i fritt fall. Venezuela har nå verdens nest høyeste inflasjon, ifølge IMF, og en enorm utenlandsgjeld. Det er stor mangel på mat og andre varer.

PROTESTERER: Siden april i år har venezuelanere demonstrert mot president Maduros plan. Mange frykter han er i ferd med å bli en diktator.

FOTO: CARLOS GARCIA RAWLINS / REUTERS / NTB SCANPIX

Liten anerkjennelse

De 545 representantene får blant annet makt til å endre viktige lover og oppløse nasjonalforsamlingen, der opposisjonen har flertall.

Maduro har også sagt at parlamentarikernes immunitet vil bli fjernet, slik at de kan stilles for retten. Han har lovet at fengselscellene står klar for høyresiden.

EU-kommisjonen er svært bekymret for demokratiets skjebne. Utenriksminister Børge Brende sier at valget mangler legitimitet og vil gjøre avstanden mellom ytterpunktene større.

Men både Bull og Marsteinstredet mener det foreløpig er lite som tyder på at situasjonen kan ende i borgerkrig.

– Opposisjonen har ikke våpen, påpeker de.

Ut i kulda

Men Venezuela risikerer å bli støtt ytterligere ut i den internasjonale kulda.

– Det betyr økende isolasjon, og det kan gjøre den økonomiske situasjonen enda vanskeligere. Blant annet kan det bli verre å få nye lån, sier Marsteinstredet.

Til neste år skal det etter planen holdes presidentvalg i Venezuela. Enn så lenge har Maduro de militæres støtte. Derfor blir han trolig sittende, mener de to forskerne.

– Mange på toppen i militæret har tjent på regimet rent økonomisk. De har blitt svært rike. Samtidig er deler av militæret delvis et narkokartell, beskyttet av dagens regjering, påpeker Marsteintredet.