DE FIRE STORE: Partilederne Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Jonas Gahr Støre (Ap), Erna Solberg (H) OG Siv Jensen (Frp) kan bli de eneste med stortingsgrupper over sperregrensen etter høstens valg.

ARKIVFOTO: TERJE BENDIKSBY / NTB SCANPIX

Valget kan ende med bare fire partier over sperregrensen

PolitikkTil høsten er det stortingsvalg. Da kan det skje noe som ikke har skjedd før i nyere tid.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Det kan nemlig hende at bare fire partier kommer over sperregrensen på 4 prosent. Det mener eksperter på valg og meningsmålinger.

Fakta om stortingsvalget

  • Det er stortingsvalg i Norge hvert fjerde år. For valget 2017 er datoen 11. september.
  • Det skal velges 169 representanter til Stortinget.
  • I hovedsak kan alle norske statsborgere som er 18 år eller eldre stemme. Dette omfatter også dem som fyller 18 år i løpet av 2017.

Flere kan få én representant hver

Venstre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti står alle i fare for å få bare to representanter hver på Stortinget. Miljøpartiet De Grønne og Rødt kan komme inn med én representant hver. Det viser meningsmålingene denne våren. Det gjelder både enkeltvis og beregnet som et gjennomsnitt.

Resten av Stortinget blir i så fall fordelt mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. De får da til sammen 161 representanter. Ap og Sp ligger i øyeblikket an til å sikre flertall dersom valget ender med fire store og fem minipartier på Stortinget.

Resultatet er ikke utenkelig

Dette resultatet er ikke utenkelig. Det er tre eksperter enige om.

– Det er mer enn en teoretisk mulighet for at høstens valg ender med at bare fire partier kommer over sperregrensen, sa Johan Giertsen. Han er analytiker for nettstedet Poll of polls.

– Det er så pass liten avstand til sperregrensen at det er en reell mulighet, ja, sier Svein Tore Marthinsen. Han er statsviter og valganalytiker til NTB.

– Senterpartiets voldsomme vekst er en stor trussel for både Venstre og KrF fordi disse to ligger så nær sperregrensen. Holder Ap stillingen, kan SV synke under, sier Frank Aarebrot. Han er professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Avgjørende grense

Det er stor forskjell mellom et valgresultat på 3,9 og et 4,0 prosent. Med 3,9 prosent kan et parti få en eller to representanter. Med 4,0 prosent kan det bli så mange som sju eller åtte representanter.

Venstre hadde et gjennomsnitt på 3,7 prosent på meningsmålingene i april. Partiet har vært under 4-tallet siden februar.
Gjennomsnittet for KrF er 4,8 prosent. Partiet har falt fra et snitt på 5,2 prosent i januar.

SV ligger over grensen

SV har stort sett havnet på 3-tallet de snart fire årene siden forrige valg. Men det siste halvåret har partiet vært over sperregrensen. Snittet i april var 4,6 prosent.

Av disse tre partiene har KrF de mest trofaste velgerne. Venstre og SV sliter med å holde på velgerne fra forrige valg. KrFs trofaste velgere gjør at partiet sannsynligvis holder seg over sperregrensen. Det mener ekspertene.

– Jeg er ganske, men ikke helt sikker på at KrF kommer over 4-tallet, sier Svein Tore Marthinsen.

Fakta om sperregrensen

  • Sperregrensen på 4 prosent gjelder ved stortingsvalg. Den skal hindre små partier i å få stor innflytelse.
  • Et parti som kommer under sperregrensen, kan få et eller flere av 150 distrikts-mandater, men deltar ikke i kampen om 19 utjevnings-mandater.

Det kan ble et historisk valg

Ved forrige stortingsvalg kom sju partier over sperregrensen. I tillegg fikk Miljøpartiet De Grønne ett mandat. I nyere tid har det aldri vært færre enn fem partier over sperregrensen på Stortinget.

Aarebrot understreker at sperregrensen kan avgjøre valget. Klarer KrF å komme seg over, blir det likevel jevnt.

– Dersom enten SV eller Venstre faller under, vil det alene kunne vippe flertallet den ene eller andre veien. Synker begge under, jevner det seg ut. Dersom vi får tre partier like over sperregrensen, innebærer valgordningen at disse tre vil fordele noe nær alle de 19 utjevningsmandatene mellom seg, sier han.