NYE TIDER: Mens Den norske kirke går tilbake, kommer stadig flere tros- og livssynssamfunn til. Flere spør seg om det skal være en offentlig oppgave å gi økonomisk støtte til folks personlige tro.

ILLUSTRASJONSFOTO: NTB SCANPIX

Trossamfunn får fem milliarder

KulturDen norske kirke og om lag 750 andre tros- og livssynssamfunn mottar til sammen over fem milliarder offentlige kroner i året. Stadig flere vil avvikle eller endre ordningen.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Den norske kirke har en svakere stilling enn tidligere. Den har færre medlemmer og står ikke lenger like sentralt i Grunnloven. Samtidig vokser antallet andre tros- og livssynssamfunn. Noen beskyldes for å bidra til parallellsamfunn i strid med samfunnets interesser.

Fakta om tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn

  • Den norske kirke og om lag 750 andre tros- og livssynssamfunn mottar til sammen over fem milliarder offentlige kroner i året.
  • Norge er forpliktet til å likebehandle religioner.
  • Regjeringen utarbeider et nytt lovforslag som skal ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken. Dette skal på høring etter sommeren.

Kilder: SMK, Fri Tanke, Likestillings- og diskrimineringsombudet

I denne situasjonen er det mange som spør seg om folks personlige tro er noe som skal finansieres over stats- og kommunebudsjettene – med over fem milliarder kroner i året. Nå vil Stortinget vurdere dagens ordning.

Antall trossamfunn har eksplodert

Tilskuddsordningen ble innført i 1969. Inntil da gikk den offentlige støtten kun til statskirken. Kristne frikirker sto utenfor og hevdet at datidens «kirkeskatt» ikke ivaretok religionsfriheten.

Deretter har antall trossamfunn som mottar offentlige bidrag eksplodert. I dag mottar rundt 750 ulike menigheter og livssynssamfunn penger fra staten..

Kommunene får problemer

To tredeler av støtten betales av kommunene. For en rekke kommuner kan utgiftene skvise andre kommunale tiltak.

– Vi er i praksis nødt til å ta penger fra andre områder for å finansiere den økningen som har vært. Det sier økonomirådgiver ved Rådmannens fagstab i Trondheim kommune, Grethe Liatun.

MANGE TROSSAMFUNN: Etter rundt 1980 har antall tros- og livssynssamfunn som finansieres av stat og kommune økt til rundt 750.

ARKIVFOTO: GORM KALLESTAD / NTB SCANPIX

«Folk må betale for egen tro»

Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund (HEF) er blant dem som mener tiden er inne for mer diskusjon om hvordan støtten i dag fungerer.

Han spør seg hvorfor medlemmene ikke kan betale kontingent selv når vi ellers betaler for medlemskap i idrettslag uten å blunke.

Et problem for demokratiet

Diskusjonen reiser også et demokratisk dilemma: Skal skattebetalerne være med på å finansiere menigheter som tar til orde for holdninger og skikker som er i strid med demokratisk tenkning?

– Det er ikke uten videre rimelig at samfunnet skal finansiere noe samfunnet ikke ønsker. Dette gjelder for eksempel diskriminering basert på kjønn og legning, som ikke er lov ellers i samfunnet, sier Hedalen.