HUNDREÅRING: Bokstaven Å kan i år feire sitt hundreårsjubileum som del av det norske alfabetet.

Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Å-navnene Åse, Håkon og Pål på vei ut

KulturBokstaven Å feirer hundre år i år. Men den er ikke særlig populær i dag.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Tidligere skrev folk i Norge bokstaven Aa. Men i 1917 ble den erstattet av Å i norsk rettskrivning. Det skjedde i det ukentlige møtet mellom regjeringen og kong Haakon den 7. på Slottet.

KONG HAAKON DEN 7.: Etter at bokstaven ble obligatorisk i Norge skal alle ord, også stedsnavn, staves med Å der man før hadde brukt Aa. Unntaket er egennavn, som for eksempel Aase, Paal, Haakon.

Bokstaven Å finnes i mange ord. Den er også i en del navn. Men der har det vært en nærmest sammenhengende nedgang i 90 år. Det viser navnestatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Å-navnene var mest populære i perioden rett etter 1917. Det gjaldt både for gutter og jenter. For guttene var det særlig navnene Håkon og Kåre som trakk opp, men også Pål, Bård og Åsmund har vært en del i bruk.

Åse skiller seg ut

For jentene er det derimot ett navn som skiller seg ut: Åse.

– Det er ingen andre jentenavn med Å som kommer i nærheten av populariteten til Åse, sier Jørgen Ouren. Han jobber i SSB og er navne-ekspert.

Åse var mest populært på 1930-tallet. Men fra den tiden har navn med Å hatt en lang nedtur. Pål, Håvard og Håkon hadde et midlertidig oppsving på 70-tallet. Men den utviklingen varte ikke.

– Det er nok en del foreldre som vegrer seg for å gi barnet sitt et navn som er vanskelig å uttale på engelsk, sier navne-eksperten.

Fakta om bokstaven Å

  • Å brukes i norsk, dansk og svensk.
  • I tillegg kommer mindre språk som sørsamisk, lulesamisk og skoltesamisk.
  • Den brukes også i språket chamorro, som brukes på Guam og Marianene.
  • Dessuten finnes den i istroromansk, som brukes i Kroatia.

Reform innen rettskrivning

Å-en overtok altså for dobbel A for nøyaktig 100 år siden. Dette var del av en større reform innen rettskrivning. Det forteller seniorrådgiver Sturla Berg-Olsen i Språkrådet.

Endringen gjorde at bokstaven ble tatt i bruk i blant annet ordlister og skolebøker.

– Men det tok litt tid før bokstaven ble tatt i bruk overalt. Blant annet holdt en del aviser igjen, og brukte fortsatt Aa. Aftenposten gikk for eksempel ikke over til å bruke å før i 1928, sier Berg-Olsen.

Danskene klarer ikke å bestemme seg

Det var praktiske årsaker til at en gikk over fra Aa til Å.

– Det var mange ord der det så litt rart ut med flere a-er etter hverandre. For eksempel finnes det et sted som heter Håa. Det så litt merkelig ut å skrive det Haaa. Det finnes mange slike eksempler, sier Berg-Olsen.

Den doble aa-en kom fra dansk.

– Det var liten eller ingen forskjell mellom dansk og norsk riksmål før 1907. Men før det hadde vi jo også et eget norsk skriftspråk, landsmålet. Det ble etablert på slutten av 1800-tallet av Ivar Aasen. Også Aasen brukte Aa, sier Berg-Olsen.

På svensk ble Å brukt i trykte tekster allerede på 1500-tallet.

– Danskene holdt på Aa helt til 1948. Først da innførte de Å. Men du ser fremdeles ofte Aa i dansk skriftspråk, sier Sturla Berg-Olsen.

Byen Aarhus er et eksempel. Her er navnet endret tilbake fra Århus. Det bestemte bystyret i 2010. Også flere andre danske kommuner har gjeninnført Aa-staving i stedsnavnet.

Å er mye brukt som stedsnavn

Her i Norge er Å et ganske mye brukt stedsnavn.

– Det er minst ti steder som heter Å. Ingen andre stedsnavn i Norge består kun av én bokstav, sier Sturla Berg-Olsen.

Stedsnavnet Å har trolig sin forklaring i at mange steder ligger ved en elv – eller en å.

Aa har fått en renessanse med dataalderen. Der må du skrive Aa istedenfor Å hvis du kun har tilgang til engelsk tastatur. Å-en kan heller ikke brukes i epostadresser. Der blir den gjerne til en a.

– Derfor heter da også Språkrådet sprakradet i våre epostadresser. Vi skulle selvfølgelig ønsket at vi kunne hatt det korrekt stavet, sier språkeksperten.

Å i LOFOTEN: Det er minst ti steder som heter Å i Norge.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

En eksklusiv bokstav

Å-en er en eksklusiv bokstav. Den finnes ikke i noen store språk.

– Vi ser også at våre sære bokstaver Æ, Ø og Å blir brukt i markedsføring og navn på band. I utlandet viser det noe eksotisk og kan bringe tanken til vikinger. I Frankrike har jeg for eksempel sett at de har et yoghurt-merke som heter Fjord. Men de har slengt på en strek over o-en – «Fjørd». Det ser jo ganske så merkelig ut for oss, sier Sturla Berg-Olsen.