FRITAK: Elever med dysleksi eller språkvansker kan nå søke fritak i 2. fremmedspråk.

ILLUSTRASJONSFOTO: BJØRN SIGURDSØN / NTB SCANPIX

Dysleksi gir fritak for fremmedspråk

SamfunnElever med dysleksi kan nå søke om slippe karakterer i fremmedspråk i videregående skole. Fritaket gjelder ikke engelsk.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Elevene må selv søke fylkesmannen om å slippe karakter og eksamen. Ordningen er midlertidig, men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier de jobber for å gjøre den fast.

– En slik endring må utredes grundig. Derfor vil det ta tid. I første omgang har vi vært opptatt av få på plass noe som kan virke med en gang, sier Røe Isaksen.

RETTFERDIG: – Vi skal selvfølgelig ikke ha et system og regelverk som virker diskriminerende. Som et umiddelbart tiltak har vi nå etablert en fritaksordning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Kompetansekrav var diskriminering

Fram til i dag har elever i videregående skole måttet lære seg ett fremmedspråk i tillegg til engelsk. Dette har vært et krav for å få generell studiekompetanse.

Fritaket kom etter at likestillings- og diskrimineringsnemnda hadde sett nærmere på saken. Nemnda slo fast at kravet diskriminerer visse elever med dysleksi.

Fakta om dysleksi i Norge

  • Omtrent 5 % har spesifikke lese- og skrivevansker, kalt dysleksi.
  • Omtrent 5 % har spesifikke matematikkvansker, kalt dyskalkuli.
  • Omtrent 5 % har spesifikke språkvansker, kalt SSV.
  • Det er også mange som har flere av vanskene samtidig. Trolig har minst 10 % av befolkningen en eller flere av vanskene.

Kilde: (Dysleksi Norge)

Dyslektikere: «Meningsløst krav»

Caroline Solem er generalsekretær i Dysleksi Norge. Hun er fornøyd med den nye muligheten til fritak. Samtidig sier hun at de ser fram til det permanente fritaket er på plass.

– Det er meningsløst at elever skal følge undervisning i et fag når de ikke har forutsetning for å tilegne seg kunnskap i det, sier hun.

Fritak på én betingelse

Fritaket har én betingelse: Det gjelder baren dersom skolen ikke kan sikre dem likeverdig opplæring.

– Vi må ikke gjøre det fristende for skoler å skyve elever over på fritak uten å bruke ressurser på å tilrettelegge. Skolen må derfor bekrefte at den ikke kan bøte på læringsvanskene, sier Røe Isaksen.

MANGE HAR DYSLEKSI:Kjente personer med dysleksi inkluderer blant andre politikere som Erna Solberg, Trine Skei Grande, Knut Arild Hareide, polfarer og forlegger Erling Kagge, forfatter og eventyrer Samuel Massie, sanger Anne Grethe Preus, gründer Siri Kalvig, hekkeløper Isabelle Pedersen, industrieier Kjell Inge Røkke, forfatter Anna Fiske, konsernsjef Hans Kristian Torgersen, skuespiller Per Kristian Ellefsen og sjefredaktør Espen Egil Hansen (kilde: Dysleksi Norge).

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix