UNDERERNÆRT: En sørsudansk gutt får målt overarmen for å fastslå om han er underernært. Bildet ble tatt i oktober i fjor.

Foto: Kate Holt / UNICEF via AP / NTB scanpix

Sør-Sudan rammet av sultkatastrofe

SamfunnI flere år har hjelpeorganisasjoner advart om en kommende sultkatastrofe i Sør-Sudan. Nå er den her.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:

Mandag erklærte FN og Sør-Sudans regjering hungersnød i flere områder i landet.

– Dette er en varslet katastrofe. Dette har verden visst lenge ville komme, sier Merete Agerbak-Jensen. Hun er kommunikasjonsdirektør i organisasjonen UNICEF Norge.

UNICEF frykter at tusenvis av barn vil dø om de ikke får hjelp innen kort tid. Over en kvart million barn nå alvorlig underernært. Det opplyser UNICEFs leder i Sør-Sudan, Jeremy Hopkins.

– Mye gjøres, men ikke i nærheten av nok, sier Agerbak-Jensen. FN har bedt om penger til å hindre sultkatastrofen. Men det mangler fortsatt mye. I fjor fikk UNICEF inn mindre enn halvparten av det de ba om.

NORSK NØDHJELP: – Situasjonen er prekær. Det haster å redde liv. Norge gir derfor 135 millioner kroner til nødhjelpsinnsats i Sør-Sudan, sier utenriksminister Børge Brende.

ARKIVFOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Brende: – Dypt bekymret

Utenriksminister Børge Brende (H) ser med uro på situasjonen.

– Jeg er dypt bekymret for den humanitære situasjonen i Sør-Sudan. Det er fremdeles daglige kamper mellom regjeringen og opposisjonsgruppene. Prisen for volden er det dessverre den sørsudanske befolkningen som må betale. 3,5 millioner mennesker er drevet på flukt. Og nødhjelpen forhindres av kampene og partene. At det nå varsles om hungersnød i deler av landet, er dessverre ingen overraskelse, sier Brende til nyhetsbyrået NTB.

Trenger penger

FN ber nå verdenssamfunnet om umiddelbar økonomisk hjelp for å hindre massiv sultedød. Over 100.000 mennesker er nå rammet av hungersnød i delstaten Unity. Ytterligere 1 million mennesker lever på sultegrensen. Det opplyser FN.

– Vår verste frykt er blitt virkelighet, sier Serge Tissot. Han er leder for FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) i Sør-Sudan.

Hvis ingenting gjøres, risikerer nærmere 5,5 millioner mennesker å bli rammet av sult de kommende månedene. Det er rundt halvparten av Sør-Sudans befolkning,

– Gapet er stort. Nå må verdenssamfunnet mobilisere. Det er et skrikende behov for mer penger, sier Merete Agerbak-Jensen.

UNICEF har nå satt i verk tiltak i hele Sør-Sudan. Planen er å hjelpe over 200.000 akutt underernærte barn.

– Dette er viktig å få på plass raskt, før sulten gjør uopprettelig skade på barna, sier Agerbak-Jensen.

MOR OG BARN: En kvinne holder sin sønn i armene på en av UNICEFs nødklinikker i Kuach i Sør-Sudan. Gutten er dehydrert og ikke i stand til å gå.

Foto: Kate Holt / UNICEF via AP / NTB scanpix

Borgerkrig

Katastrofen er et resultat av borgerkrigen. Den har vart i over tre år. I tillegg blir er det en alvorlig økonomisk og politisk krise i landet. Millioner av mennesker har måttet flykte på grunn av krigen. Og ekstrem tørke den siste tiden gjort det umulig å dyrke mat.

Fakta om hungersnød

  • Hungersnød er det høyeste nivået på en skala som går fra 1–5. Denne skalaen sier noe om graden av matmangel.
  • Begrepet blir kun brukt når over 30 prosent av barna lider av akutt underernæring og minst fire barn per 10.000 barn dør av sult hver dag.
  • Sør-Sudan har også tidligere opplevd større sultkatastrofer. Blant annet under krigen for å gjøre seg uavhengig fra Sudan i 1998. Da døde minst 70.000 mennesker av matmangel, muligens hundretusener.
  • Det er også stor fare for matmangel i andre land i Afrika og Midtøsten. Dette gjelder blant annet Nigeria, Somalia og Jemen.
  • Situasjonen for rundt to millioner flyktninger i ti afrikanske land er kritisk på grunn av matmangel. Det opplyser Verdens matvareprogram (WFP).

(Kilder: FN, BBC)

Sikkerheten er også dårlig. Og det er mangel på rent vann. I tillegg står regntiden for døren. Da blir mange av veiene i Sør-Sudan uframkommelige.

FN understreker at krisen er skapt av mennesker.

Salva Kiir er president i Sør-Sudan. Han skal ha hindret mathjelp til enkelte områder. Det forteller anonyme personer i FN.

Folkegrupper

Det er en konflikt mellom folkegrupper i landet. På den ene siden så folkegruppen dinka, som presidenten tilhører. På den andre siden står nuerne.

Hjelp fra det internasjonale samfunnet løser ikke alle problemene. Det understreker utenriksminister Børge Brende.

– Finansiering er helt klart viktig. Men skal kriser forhindres, må hjelpen også nå fram. Jeg vil understreke at ansvaret for dette ligger hos regjeringen i Sør-Sudan og de krigførende partene. Den humanitære krisen vi nå ser, er i all hovedsak menneskeskapt. Det understreker Norge i alle samtaler vi har med sørsudanske motparter, sier Brende.

– Kunne gjort mer

Merete Agerbak-Jensen er enig i at ansvaret for situasjonen først og fremst hviler på det sørsudanske lederskapet.

– Men det kunne det definitivt ha vært gjort mer fra det internasjonale samfunnets side. Da hadde vi kanskje kunnet unngå denne akutte situasjonen, sier hun.

Det er første gang på seks år at FN har erklært hungersnød i et land. Sist gang var i Somalia i 2011.

Siden midt på 1980-tallet har sørsudanerne opplevd minst fire større sultkatastrofer. Hungersnøden i 1988 kostet minst en kvart million mennesker livet.

MATKØ: Igjen må kvinnene i Sør-Sudan stille seg i kø for å få mat fra hjelpeorganisasjonene.

FOTO: Foto: Kate Holt / UNICEF via AP / NTB scanpix