SLITER: Lomviene er kritisk truet i Fastlands-Norge, og sårbar p Svalbard. Dette er fra Hornøya i Finnmark, ett av få steder i Norge der lomviene klarer seg godt.

FOTO: Erlend Haarberg / Samfoto / NTB scanpix /

Dystre utsikter for sjøfuglene

MiljøDe henter mat fra havet og hekker ofte på den ytterste, nakne øy. Men noe må ha skjedd, for mange av sjøfuglartene er i fare.

  • © NTB
  • Publisert:
LOMVI: Lomvibestanden på Røst er i dag mindre enn 5 prosent av hva den var på starten av 1960-tallet.

FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix /

Det ble i høst satt av 1 million kroner til å lage en handlingsplan for sjøfugler. Men det spørs om det er nok.

21 sjøfuglarter hekker langs Fastlands-Norges kyst. Av dem er tolv på den norske rødlisten over truede arter.

Én art – lomvi – er kritisk truet. Fem arter er sterkt truet. Det er alke, krykkje, makrellterne, polarlomvi og havhest.

Situasjonen er sårbar for teist og lundefugl. Ærfugl, stormsvale, tyvjo og fiskemåke er kategorisert som nær truet. Og det står ikke så bra til med flere av de andre artene heller.

Fakta om sjøfugler i Norge

  • Hvor mange sjøfuglarter det er i Norge, avhenger av hvordan artene defineres. I Norge inkludert Svalbard er det 50-60 hekkende fuglearter som finner alt av mat eller mye av maten i saltvann.
  • Et stort antall fuglearter er tilknyttet kystnære og marine områder. Spesielt viktig er overgangen mellom land og hav. Slike områder er et gedigent matfat for fuglene.
  • Norsk Ornitologisk Forening (NOF) regner disse 21 artene som vanlige sjøfugler som hekker i Fastlands-Norge: Alke, lomvi, polarlomvi, lundefugl, havhest, havsvale, stormsvale, havsule, storjo, tyvjo, toppskarv, storskarv, ærfugl, teist, krykkje, fiskemåke, gråmåke, sildemåke, svartbak, makrellterne og rødnebbterne. Alkekonge, polarmåke, ismåke, sabinemåke og praktærfugl er sjøfugler som hekker på Svalbard, men ikke i Fastlands-Norge.

– Situasjonen er alvorlig. De fleste sjøfugler er rammet, sier Martin Eggen. Han er naturvern-rådgiver i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

– Vanlige og vidt utbredte arter opplever tilbakegang. De senere årene har flere tallrike bestander, for eksempel gråmåke, blitt redusert. Gråmåker regnes som tilpasningsdyktige fugler. Men selv denne artens bestander viser urovekkende utviklingstrekk. I perioden fra 1988 til 2013 er gråmåkebestanden redusert med 72 prosent i Barentshavet og med 30 prosent i Nordsjøen og Skagerrak. I Sverige er arten rødlistet som sårbar, opplyser Martin Eggen.

Den harde vinteren

Han forteller at bare noen få fuglearter langs norskekysten har mer eller mindre stabile bestander. Blant sjøfuglene dreier det seg først og fremst om toppskarv og svartbak. Hos storjo og havsule har det vært en økning i bestandene. Men de er i utgangspunktet ganske få målt mot mange av de andre sjøfuglartene.

– I de komplekse øko-systemene i havet er det naturlig med svingninger og enkelte uår uten vellykket hekking. Men pilene peker nedover for så mange arter over lengre perioder. Det er et kraftig varsku om at tilstanden ikke er bra, forteller Martin Eggen.

Det er ikke bare Norsk Ornitologisk Forening som er bekymret for sjøfuglene. Rob Barrett er professor ved Universitetet i Tromsø og sjøfuglekspert. Han har i årevis studert utviklingen ved sjøfuglkoloniene langs kysten, særlig i Nord-Norge.

FINNER IKKE NOK MAT: På Røst var det bare rundt 12.000 lundeunger som kom seg til sjøen etter hekkingen i fjor. Det til tross for at det var cirka 310.000 par der i hekkesesongen.

FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix /

– Vi har sett at vinter-dødeligheten kan bli veldig stor i enkelte år. Det er den hardeste tiden for sjøfuglene. Mange av artene befinner seg langt til havs, der det blåser hardt, er dårlig sikt og ofte høye bølger. Det er helt utrolig at en lomvi i det hele tatt finner mat, når man vet at fisken den jakter på er på rundt 30 meters dyp, sier professoren.

– Hovedårsaken til dødeligheten er næringssvikt, noe som i de siste årene i stor grad kan tilskrives klimaendringer, legger han til.

Sild og makrell

De fleste sjøfuglartene er ute etter mindre fisketyper, som småsild, lodde og tobis. Lundefuglen er en av ekspertene på slike byttedyr. Utenfor Værøy og Røst har det de siste somrene vært svært vanskelige forhold for lundefuglene fordi stimene med sildeyngel har uteblitt. Foreldrefuglene har ikke noe brukbart alternativt. Og dermed har de rett og slett ikke klart å finne mat både til seg selv om ungene.

– Resultatet er at de fleste ungene dør i reiret, samtidig som mange fugler unnlater å hekke eller å ruge ut egget, sier Tycho Anker-Nilssen. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

UT ETTER MAT: Lunden er blant sjøfuglene som er sterkt rammet av næringssvikt. Fisken den spiser, kommer til feil tidspunkt eller befinner seg for langt ute til havs fra der den hekker.

FOTO: Arne Nævra / Samfoto / NTB scanpix /

– I fjor var det cirka 310.000 lundepar på Røst, men bare om lag 12.000 unger nådde sjøen. De var i dårlig form på grunn av lite mat. Og det var neppe mange av dem som overlevde. I løpet av de siste ti årene har et ekstremt lavt antall lundeunger fra Røst nådd voksen alder. Det har ført til at flere årskull med lunder mangler. Det vil få følger for reproduksjonen av lunder i mange år framover. Og lundebestanden på Røst vil gå ytterligere ned, fortsetter forskeren.

Bestanden av havsule øker. Denne stupdykkeren er den eneste sjøfuglen som er stor og dyktig nok til å fange makrell i rikelige mengder. Makrellen er større en silda.

Den har i de siste årene utvidet sitt beiteområde nordover. Makrellen er nå vanlig utenfor Nord-Norge om sommeren, også i Barentshavet.

– Teorien er at den går lenger nord fordi havet er blitt varmere. Og det er liten tvil om at makrellen bidrar til å redusere bestandene av småfisk i Norskehavet og Barentshavet. Makrellen spiser småfisk, men beiter også på dyreplankton – spesielt raudåte – som småfiskene lever av, sier Anker-Nilssen.

Den enes brød…

Fuglene i noen fuglefjell lykkes med hekkingen. Men den generelle utviklingen er at sjøfugl-bestandene er i tilbakegang. I de fleste fuglefjell har nedgangen vært svært stor, særlig for krykkje og lomvi.

– Antall lomvier har gått ned med rundt 80 prosent i løpet av de siste 50 årene. Noen steder skyldes nedgangen havørnens økning. Det viser seg nemlig at havørnen forårsaker tilbakegang i sjøfuglbestandene i flere hekkeområder, blant annet i Syltefjorden i Øst-Finnmark, der havørna tidligere ikke oppholdt seg. På fjellsidene i Syltefjorden har lomvi- og krykkje-bestandene gått kraftig tilbake. Når ørnen nærmer seg, blir de voksne skremt fra reirplassene og forlater eggene, som igjen blir spist av ravner, kråker og svartbaker, forteller Rob Barrett.

EGGTYV: En polarmåke stjeler et egg fra en lomvi i et fuglefjell på Svalbard. Polarmåken hekker på Svalbard, men ikke i Fastlands-Norge.

FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix / SCANPIX

Det er også et problem at sjøfugler går i fiskegarn og får i seg plast. I tillegg er ubalanse i havenes øko-systemer en stor bekymring for både forskere og sjøfugl-entusiaster. I Norskehavet og Barentshavet har det for eksempel vært en klar nedgang i dyreplankton. Blant gjelder det raudåte, som er mat for småfisk.

Noe kan gjøres

For noen arter har høyere havtemperatur allerede hatt en negativ virkning. Ett eksempel er den sterke tilbakegangen av vingesnegl utenfor Newfoundland i Canada.

Mange av krykkjene som hekker i Norge, befinner seg utenfor Newfoundland nå om vinteren. Vingesnegl er en viktig del av dietten, ifølge Tone Kristin Reiertsen. Hun er sjøfuglforsker ved NINA. Vingesneglens tilbakegang der borte kan også ha bidratt til krykkjenes tilbakegang i Norge. I 2014 ga Reiertsen og flere andre forskere ut en studie. Den forteller at det er 50 prosents sjanse for at de norske krykkjekoloniene kan dø ut innen 10 til 48 år.

– En handlingsplan for sjøfugl er etterlengtet. Og den kan bidra til bedring for flere av artene, sier Martin Eggen.

Han mener en slik plan bør ha tiltak som handler om fiskearter som er viktige for sjøfugler.

– Det kan også gjøres mye for å unngå at sjøfugler blir fanget og drukner i fiskeredskaper. Og sjøfuglene bør få bedre beskyttelse – både i og utenfor eksisterende verneområder, sier Eggen.

FLYTTER TIL BYEN: Fiskemåke er en sjøfuglart som i noen grad har funnet seg til rette i byområder, som her med reir på et biltak i Trondheim. Men på landsbasis er også denne arten i sterk tilbakegang.

FOTO: Gorm Kallestad, NTB scanpix /