PROTEST: Indianere har protestert mot oljeledning. Nå blir prosjektet stoppet.

FOTO: Stephanie Keith / Reuters / NTB scanpix

USA gir etter for protester – utsetter rørprosjekt

MiljøUrfolk og miljødemonstranter i North Dakota i USA jubler over at de delvis har vunnet fram med sine krav. Denne uka stanset myndighetene byggingen av deler av den omstridte oljerørledningen Dakota Access.

  • © NTB
  • Publisert:
VIL BESKYTTE VANNRESSURSEN: I flere måneder har folk samlet seg for å beskytte vannressursen ved Cannon Ball North Dakota mot et omstridt oljerørledning-prosjekt.
VIL BESKYTTE VANNRESSURSEN: I flere måneder har folk samlet seg for å beskytte vannressursen ved Cannon Ball North Dakota mot et omstridt oljerørledning-prosjekt.

FOTO: Stephanie Keith / Reuters / NTB scanpix.

Den amerikanske hæren vil foreløpig ikke gi tillatelse til at Dakota Access får passere under innsjøen Oahe ved urfolksområdet Standing Rock. Hæren eier deler av grunnen der oljerørledningen etter planen skal gå.

Beslutningen er en viktig seier for miljøforkjempere og for sioux-indianerne. De har i flere måneder kjempet mot prosjektet. De sier det truer både drikkevannet og områder som er viktige for siouxenes kultur.

Fakta om Standing Rock

  • Standing Rock er en protestbevegelse mot byggingen av en oljerørledning som skal gå fra North Dakota til Illinois i USA.
  • Protestbevegelsen startet i april 2016 av noen medlemmer av Sioux-stammen Standing Rock. Etter hvert har mange flere urfolk og miljøvernere sluttet seg til protestene.
  • Amnesty International USA har observatører for å passe på at politiet behandler demonstrantene bra.
  • Oljerørledningen koster 32 milliarder kroner. Den er 190 mil lang og skal gå gjennom fire amerikanske delstater: Illinois, Iowa, South Dakota og North Dakota.
  • Urbefolkningen frykter lekkasjer fra rørledninger. De mener den er en trussel mot drikkevannet og kulturelle verdier.
  • Oljefondet har investert 10,3 milliarder kroner i aksjer og rentepapirer i fem selskaper som står bak prosjektet.

(Kilder: Aftenposten, NRK, CBC News).

Vurderer andre ruter

Jo-Ellen Darcy sier avgjørelsen ble tatt fordi de trenger å undersøke andre ruter for oljeledningen. Hun sier de likevel kan bestemme seg for å la rørledningen bli lagt under innsjøen til slutt. Darcy er viseminister for hærens sivile innsats.

– Selv om vi har hatt en lang diskusjon med siouxene ved Standing Rock om Dakota Access, er det tydelig at det er mer jobb som må gjøres, sier hun.

Selskapet som bygger oljerørledningen, Energy Transfer Partners, har hele tiden sagt at de ikke vil endre på ruten.

– Alvorlig feil

Guvernør Jack Dalrymple i North Dakota kaller avgjørelsen en alvorlig feil. Han mener den forlenger den farlige situasjonen med flere hundre demonstranter som overnatter ute i iskaldt vintervær.

Kongressmedlem Kevin Cramer sier at hæren sender et «svært kjølig signal» for framtidens infrastruktur i USA. Infrastruktur er nettverket av veier, broer, oljeledninger og strømledninger i et samfunn.

Oljerørledningen strekker seg gjennom fire delstater, og den koster 32 milliarder kroner. Prosjektet er nesten ferdig, bortsett fra den delen som er planlagt under innsjøen Oahe.

BRED STØTTE: Siouxindianerne har fått bred støtte fra nesten 300 urfolksgrupper verden over i sin kamp mot Dakota Access-rørledningen.
BRED STØTTE: Siouxindianerne har fått bred støtte fra nesten 300 urfolksgrupper verden over i sin kamp mot Dakota Access-rørledningen.

FOTO: Stephanie Keith / Reuters / NTB scanpix

Jubel

Da nyheten ble kjent, brøt det ut jubel og sang blant demonstrantene ved Standing Rock. En av dem, Miles Allard, sier at han er lettet over avgjørelsen. Men han er forsiktig med å feire full seier.

– Vi vet ikke hva Trump kommer til å gjøre. Hele verden følger med. Jeg sier til alle folkene våre at de må fortsette kampen. De må ikke dra før det er over, sier Allard, som hører til sioux-stammen. Donald Trump blir president 20. januar.

De lokale urfolkene har fått støtte fra flere andre stammer, miljøvernere og krigsveteraner. Mange av dem er med i leiren som er bygd der oljeledningen skal gå.

Sammenstøt

Det har vært flere harde sammenstøt mellom demonstrantene og politiet. Blant annet har politiet brukt vannkanoner mot demonstrantene, til tross for at det er kuldegrader.

Politiet sier demonstrantene har kastet stein og brennende vedkubber mot dem.

HARDE SAMMENSTØT: Politiet bruker vannkanoner, tåregass og gummikuler mot demonstrantene.
HARDE SAMMENSTØT: Politiet bruker vannkanoner, tåregass og gummikuler mot demonstrantene.

FOTO: Stephanie Keith / Reuters / NTB scanpix

Justisminister Loretta Lynch sier at justisdepartementet skal fortsette å følge med. De er klar til å støtte alle som kan bidra til å roe ned den spente situasjonen.

– Sikkerheten til alle som er i området, både politifolk, innbyggere og demonstranter, er fortsatt vår største bekymring, sier Lynch.