I FARE: Smeltingen av havisen i Arktis skaper problemer for isbjørnene som er avhengig av isen når de går på jakt.

FOTO: Roy Mangersnes / Samfoto / NTB scanpix

Stadig mindre is i Arktis

MiljøDet ble mye mindre havis i Barentshavet i november i år, stikk i strid med hva som er normalt.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:
FARE FOR RAS: Uvanlig mye nedbør og rekordhøye temperaturer har utløst en rekke ras på Svalbard i høst.
FARE FOR RAS: Uvanlig mye nedbør og rekordhøye temperaturer har utløst en rekke ras på Svalbard i høst.

FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Det viser målinger som er gjort av amerikanske National Snow and Ice Data Center ( NSIDC ).

Sent på høsten er det vanlig at havisen i Barentshavet begynner å fryse til igjen. Men i år har det altså gått motsatt vei.

I november, som vanligvis er en kald måned, krympet isen med 50.000 kvadratkilometer. Det er like mye som hele Finnmark fylke.

Havisen i hele Arktis målte totalt 9,1 millioner kvadratkilometer i forrige måned. Det er det minste arealet i november siden satellittmålingene begynte for rundt 40 år siden.

–Det er helt vilt det som skjer der oppe. Det er ille. Det sier Jennifer Francis. Hun er havforsker ved Rutgers University i USA.

Fakta om klimaendringer i Arktis

  • Mens temperaturen i hele verden har steget 0,8 grader siden slutten av 1800-tallet, har økningen i Arktis vært omtrent det dobbelte.
  • En av årsakene er at det blir mindre sjøis når det blir varmere. Dermed blir det mer åpent hav, som trekker til seg mer stråling fra sola. Det gjør at oppvarmingen blir sterkere.
  • Langs kysten av Svalbard er mye av sjøisen blitt borte de siste tiårene. I fjorder som tidligere frøs til om vinteren, er det i dag åpent hav hele året.
  • På land er mange isbreer blitt mindre.
  • Arter som trenger is for å leve, som sel, isbjørn og ismåke, har fått problemer på grunn av oppvarmingen.

(Kilde: NTB, Norsk Polarinstitutt)

Uvanlig vær

2016 har vært et dårlig år for havisen i nord. November er den sjuende måneden der det settes rekord for lite is.

Hovedgrunnen til at isen minker, er høyst sannsynlig menneskeskapt global oppvarming. Temperaturen på kloden hittil i år er den høyeste som noen gang er målt.

Tidligere er det påvist at når det er lite is i Barentshavet, blir det ekstremvær ellers i verden.

– Vi vil nesten helt sikkert oppleve uvanlige værhendelser denne vinteren, sier Francis.

Varmt på Svalbard

Arealet med sjøis i hele Arktis i forrige måned var 800.000 kvadratkilometer mindre enn forrige lave rekord fra 2006. Forskjellen er et område på størrelse med Norge og Sverige til sammen.

I fjordene på Svalbard pleier det å komme is i begynnelsen av november. Men det skjedde ikke i år, sier NSIDC. Både temperaturer og nedbør på de norske øyene var «eksepsjonelt høye».

ISFLAK: De siste årene har det blitt stadig mindre is i fjordene på Svalbard, noe som har tvunget isbjørnen på land etter jakt på mat.
ISFLAK: De siste årene har det blitt stadig mindre is i fjordene på Svalbard, noe som har tvunget isbjørnen på land etter jakt på mat.

FOTO: Tore Meek / NTB scanpix

Én av årsakene var at havstrømmer som bringer varmt og saltholdig vann inn i fjordene på Svalbard, har endret retning.

Også i Antarktis var det rekordlite sjøis i november. Her var det 1 million kvadratkilometer mindre is enn forrige rekord fra 1986.

Isbjørnene i fare

Stadig mindre havis i Arktis er en trussel mot isbjørnene som lever der. Det viser en annen studie.

Det er 70 prosent risiko for at antall isbjørner blir redusert med mer enn 30 prosent i løpet av de neste 35 årene.
Det tilsvarer tre generasjoner. Isbjørnen regnes for å være sårbar. Man mener at det i dag finnes rundt 16.000 isbjørner.

– Isbjørner er avhengig av havisen for de fleste aspekter av sitt livsløp. Det sier studien som er publisert i tidsskriftet «Biology Letters».

En av grunnene til at isen er så viktig, er at bjørnene trenger den for å kunne jakte på sel. I åpen sjø uten is klarer selene å svømme ifra isbjørnene.