UNNSKYLD: I mer enn 400 år ble millioner av menn, kvinner og barn ofre for den transatlantiske slavehandelen. Nå vil mange dansker si unnskyld.

ILLUSTRASJONSFOTO: Shutterstock / NTB scanpix

Dansker vil si unnskyld for slavehandel

SamfunnHalvparten av danskene mener regjeringen bør si unnskyld til etterkommere av slaver i den tidligere dansk-norske kolonien Dansk Vestindien i Det karibiske hav. Det viser en ny meningsmåling.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:
SLAVESKIP: Christiansborg festning, på Gullkysten i dagens Ghana, var utskipningshavn for dansk slavehandel til sukkerplantasjene i Karibien
SLAVESKIP: Christiansborg festning, på Gullkysten i dagens Ghana, var utskipningshavn for dansk slavehandel til sukkerplantasjene i Karibien

MALERI: George Webster / Dansk Maritime Museum

I en meningsmåling sier 49 prosent at Danmark bør beklage mange år med slavehandel og slavedrift på øyene som i dag heter De amerikanske Jomfruøyene. 36 prosent mener det ikke er nødvendig.

– Det viser at den diskusjonen som har vært i mange år, har ført til en endring i danskenes innstilling. Det sier historikeren Astrid Nonbo Hansen. Hun jobber på Dansk Institut for Internationale Studier.

Fakta om slavehandelen

  • Fra 1500-tallet til 1800-tallet ble millioner av afrikanere tatt til fange og fraktet over Atlanterhavet for å bli solgt som slaver.
  • Slavene endte for det meste opp i Karibia, Brasil og USA.
  • Skip fra mange land deltok. Særlig Storbritannia, Portugal, Frankrike og Spania. Også danske og norske skip var med.
  • Trolig kom mellom 9 og 12 millioner afrikanere til det amerikanske kontinent som slaver
  • Slavene måtte arbeide på store plantasjer der det ble dyrket sukker, bomull, kaffe og kakao. De jobbet også i gruver eller som tjenere.
  • På 1800-tallet ble slavehandel og slaveri forbudt.

Folketinget er imot

– Det er ikke uvanlig. Ser man på andre steder der det har blitt sagt unnskyld for fortidens handlinger, har det alltid vært flere år med diskusjon i forkant, sier hun.

Diskusjonen startet for alvor i 1998. Da var det 150 år siden slaveriet ble avskaffet. Men de fleste danske politikere er fortsatt imot å be om unnskyldning. Dagens regjering vil fortsette den linjen.

– Jeg ser at man kan argumentere for både det ene og det andre. Men jeg har faktisk vondt for å se hvordan det hjelper noen at vi skal si unnskyld for noe som skjedde for 150 år siden. Det sier kulturminister Mette Bock. Det er et flertall i Folketinget enig i. Folketinget er det danske Stortinget.

Slaver og plantasjer

Øygruppa er i dag kjent som De amerikanske jomfruøyene. Det danske handelsselskapet Vestindisk-guineisk Kompagni tok etter hvert kontrollen over øyene fra 1718.

Den dansk-norske kolonien var en del av slavehandelen fra Afrika til Amerika. Slavene måtte jobbe på store plantasjer som dyrket sukker og bomull i Karibia og USA.

Den gangen var Norge styrt av Danmark, og flere av skipene som fraktet slaver, var norske.

Slaveriet i den danske kolonien ble først avskaffet i 1848. Danmark solgte til slutt øyene til USA i 1917. Da hadde de vært dansk koloni i 200 år.

GRATIS ARBEIDSKRAFT: Slavene måtte arbeide på store plantasjer der det ble dyrket sukker, bomull, kaffe og kakao.
GRATIS ARBEIDSKRAFT: Slavene måtte arbeide på store plantasjer der det ble dyrket sukker, bomull, kaffe og kakao. Slaver på plantasjen til General Thomas F. Drayton, USA 1862.

FOTO: Henry P. Moore / Wikimedia Commons