KLIMASØKSMÅL: Greenpeace og Natur og Ungdom mener oljevirksomheten i Barentshavet for er i strid med Grunnlovens miljøparagraf.

ARKIVFOTO: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Miljøorganisasjoner saksøker staten

MiljøMiljøorganisasjonenene Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten. De vil få stanset tildelingen av tillatelser til å lete etter olje og gass i Barentshavet.

  • © NTB
  • Publisert:
  • Oppdatert:
OMSTRIDT OLJELETING: For første gang på over 20 år skal det letes i helt nye områder. Tre av blokkene er i det nyåpnede området i Barentshavet.

GRAFIKK: nyhetsgrafikk.no

Barentshavet ligger nord for Finnmark. Det dekker området mellom Svalbard og Russland.

Det er Olje- og energidepartementet som har gitt oljeselskapene mulighet til å søke om slike tillatelser. Dette skjer gjennom en konsesjonsrunde. Den som nå er i gang, er runde nummer 23.

23. konsesjonsrunde er i strid med Grunnloven, mener miljøorganisasjonene. De hevder det et brudd på paragraf 112, som kalles miljøparagrafen. Den slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.

Fakta om klimaendringer i Arktis

  • Gjennomsnitts-temperaturen i verden har steget 0,8 grader siden slutten av 1800-tallet. Samtidig har økningen i Arktis vært omtrent det dobbelte.
  • En av årsakene er at det blir mindre sjøis når temperaturen stiger. Dermed blir det mer åpent hav. Dette havet tar til seg mer stråling fra sola, og det forsterker oppvarmingen.
  • Langs kysten av Svalbard er mye av sjøisen blitt borte de siste tiårene. I fjorder som tidligere frøs til om vinteren, er det i dag åpent hav året rundt.
  • På land ser det ut til at svært mange isbreer er blitt mindre. To breer utenfor Ny-Ålesund måles nøye. De har krympet nesten sammenhengende helt siden 1960-tallet.
  • Dyrearter som sel, isbjørn og ismåke er avhengige av isen. De har fått problemer som følge av oppvarmingen. Bestanden av fuglearten polar-lomvi er halvert på Svalbard de siste 20 årene.

(Kilder: NTB, Norsk Polarinstitutt)

Parisavtalen

Greenpeace og Natur og Ungdom mener i tillegg at utlysningene er i strid med Paris-avtalen. Den sier at alle land skal forplikte seg til å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

– Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for framtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning, sier Ingrid Skjoldvær. Hun er leder i Natur og Ungdom.

Hun mener vi må la oljen bli liggende i bakken. Det må til hvis vi skal ha en klode å leve på i, sier Skjoldvær.

– Ulovlige tildelinger

Miljøorganisasjonene mener de har en god sak. I retten vil de hevde at tildelingene er ulovlige.

– Erna Solberg signerte Paris-avtalen og lovet store utslippskutt. Samtidig åpnet regjeringen for storstilt ny oljeleting i Barentshavet, sier Truls Gulowsen. Han er leder for Greenpeace i Norge.

Han ber retten om å gjøre tillatelsene ugyldige. Mer olje vil føre til mer utslipp, ikke mindre, sier Gulowsen.

For Oslo tingrett

Organisasjonene har sendt stevningen med søksmålet til Oslo tingrett. I den skriver de at tildelingene er ugyldige på grunn av feil saksbehandling. Det begrunner de med at følgene for miljøet er for dårlig undersøkt.

De skriver blant annet det ikke er undersøkt om tildelingene er forenlige med verdens og Norges behov for å redusere utslippene av klimagasser.